Hva blir det neste for NSO?

Studentene har for dårlig økonomi , og det store presset på leiemarkedet har ført til at mange studenter må jobbe mye ved siden av studiene, spesielt i Oslo. Norsk Studentorganisasjon (NSO) har hatt hakk i plata i årevis og krevd at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden og økes til 1,5 G. Grunnbeløpet justeres hvert år, og studentene vil altså henge med i utviklingen til samfunnet forøvrig. Dersom vi hadde hatt det sånn i dag, ville studentene fått 186 042 kroner i året. 

NSO har stått på barrikadene for dette i lang tid, men til nå har det sett ut som at man har forkynnet for døve ører. Kanskje er endelig dagen kommet, der NSO får gjennomslaget de har kjempet for så lenge. Slaget er ikke vunnet ennå, men det ser litt lysere ut. Flere av partiene har allerede sagt at de vil gå inn for endringen. Venstre og Senterpartiet (Sp) vil øke studiestøtten til 1,5 G og SV vil sågar ha studiestøtte på 2 G. Til og med Frp, som ikke har hatt landsmøte sitt ennå, mener i sitt utkast at studiestøtten skal knyttes til G. 

Arbeiderpartiet (Ap) skal denne helgen vurdere å gå inn for det samme. Om de rødgrønne partiene endelig forplikter seg til dette, kan det komme godt med for den nyvalgte NSO-lederen. Gitt at vi får et rødgrønt flertall til høsten såklart. Å ha ikke bare ett, men kanskje to partiprogram å slå i bordet med, er gull for en interesseorganisasjon. Endelig kan de ikke bare be, men også kreve. Et gjennomslag her vil være en fin medalje på brystet for deres påtroppende leder. Men så er spørsmålet: Hva kommer etter? 

Alle som har jobbet lenge mot et mål, for eksempel en stor eksamen eller innlevering, kjenner følelsen. Så mye tid, arbeid og hjernekapasitet har gått til dette, at når det endelig er gjennomført, sitter man igjen med nesten like mye tomhet som mestringsfølelse. Hva skal man ta seg til? Hva blir NSOs neste mål om vi omsider når det ettertraktede 1,5? Naturligvis kan man alltid flytte merket. 2 G er jo bedre enn 1,5, slik som SV har gått inn for, men NSO må også klare å tenke nytt. 

Å endelig nå målet om en studiestøtte knyttet til 1, 5G vil frigjøre ressurser som kan brukes på andre studentsaker. NSO har nok å velge i når det gjelder god politikk som vil gagne studenter, det gjelder bare å få kommunisert den ut til nettopp studenter og politikere. For eksempel resolusjonen «Stopp studentfabrikken», som setter seg opp mot «effektivisering» i høyere utdanning, som avgifter for å ta opp eksamen, og strengere vilkår for omgjøringsstipendet. Det er positivt om studenter fullfører på normert tid, men å gjøre det vanskeligere å ikke gjøre det, er neppe veien å gå. Eller så kan de satse på helsepolitikk. Helsetilbudet for studenter er for dårlig, og samskipnadene burde få mer for å kunne drifte et godt helsetilbud som er mulig for studenter å benytte seg av, selv om de har lite å rutte med. 

Universitas håper inderlig at vi snart kan skrive en gladsak om NSOs store gjennombrudd.