Grønt kontorskifte

– Det er mange spennende prosjekter og engasjerte studenter, men veldig ofte vet vi ikke om hverandre. Dette blir et møtepunkt, samtidig som vi ønsker å starte egne prosjekter. Det kan være alt fra syverksted, paneldebatter til politisk arbeid, sier studieleder Anne-Line Sandåker ved senter for utvikling og miljø.

I Frederikkebygget på Blindern åpner det torsdag et såkalt grønt kontor. Men veldig grønt er det ikke ennå – der det tidligere var neglesalong, er det kun plantene og planene som er grønne. Prosjektet organiseres av Universitet i Oslo (UiO) og legger til rette for at inntil åtte studenter selv skal finne løsninger til hvordan et grønt kontor skal drives.

Grønt kontor-modellen

Til tross for prosjektets startfase, søkte nesten 80 studenter seg til stillingen, ifølge studieleder Sandåker. Det mener hun vitner om hvor stort engasjementet er for klimasaker i studentmassen.

– Det er behov for et sted man kan engasjere seg. Det ble også tydelig under prosessen med klimaog miljøstrategien og samtaler med Studentparlamentet, sier hun til Universitas.

En av studentene som ble valgt ut til å være med på prosjektet er Lucas Wenk-Wolff. Han mener prosjektet har god vitenskapelig oppbakking fra lignende arbeid gjort i Tyskland og Nederland.

– Vi ser at det å organisere seg på et sosialt plan er essensielt for å styrke miljø- og klimasatsingen på et universitet.

Han er en av de åtte studenter i 20-prosent stilling. I tilllegg skal en internship-student og en ansatt fra UiO bryne seg på driften. Det skal resultere i en presentasjon av hvordan et grønt kontor skal kunne organiseres, med eventuelle styrkene og svakhetene er.

Kontoret har en prøveperiode på to år. Selv om det fremdeles ligger i støpeskjeen, mener Wenk Wolff at dette kommer til å krystallisere seg etterhvert.

– Nå er vi i en oppstartsfase, men på sikt vil vi ha for eksempel paneldebatter, podcast, omtale av bøker og lignende. Mange trenger å komme mer inn i klima og hva det faktisk handler om. Samspillet mellom professorer og studenter samt tilbakemelding fra studenter vil da være veldig viktig.

Han understreker at det ikke bare er for dem som allerede vet mye om tematikken. Det skal også senke terskelen og tilrettelegge for at studenter blir invitert inn i debatten.

– Det skal ikke skal være et høyt gjerde for nysgjerrige studenter. Samtidig vil vi tilby noe for dem som allerede kan mye. Her vil omtale av for eksempel bøker og publikasjoner være stimulerende for dem som allerede er veldig engasjerte.

Avviser grønnvasking

Kontoret er en del av universitetets mye diskuterte klima- og miljøstrategi, hvor et av målene er å «fremme klima- og miljørettet student medvirkning og student drevne initiativer og innovasjon».

På spørsmål om det ikke er et noe hårete mål, svarer studieleder Sandåker at hovedformålet er at det skal være et sted hvor studenter og ansatte kan gå hvis de har en sak de brenner for.

– Det er ikke så lett å orientere seg på et så stort sted som universitetet. Dette skal være et lett startsted for engasjement, men også spørsmål.

– Det vil kanskje ikke kutte drastisk i utslipp?

– Det kommer an på hvilke prosjekter studenter vil sette i gang. For eksempel kan man jobbe sammen med SiO om hvor mye kjøtt som skal selges i kantinene. Det kan måles. Men samtale kvelder om klima angst kan man ikke måle.

– Dette vil være et mer synlig punkt i klima- og miljøstrategien. Kan du forstå at noen kan anse dette som grønnvasking?

– Nei, det skjønner jeg ikke helt. Dette er studenter som har et veldig sterkt personlig engasjement. Med denne gruppa kan jeg ikke skjønne hvordan det kunne blitt grønnvasking. Det er ti personer som virkelig brenner for at noe skal skje og gjøres.