– Vi evner ikke lenger å tenke langsiktig

Hessen er biolog og professor ved Universitetet i Oslo. Han tror at grunnen til at ikke flere stemmer på klimapartier, er fordi vi sliter med å tenke langsiktig. Vi trenger å merke klimaendringene på kroppen før vi kan koble på begge hjernehalvdeler når vi går til valgurnene.

– Dette kan nok oppfattes som enda en runde med en halvgammel professors snusfornuftighet, og moralske korrekthet, men jeg tror at hvis de fleste stirrer seg selv inn i øynene, og spør seg om hva som dypest sett gir mening, så tror jeg ikke man lander på at det er den kortsiktige hedonismen.

Halvhjertet klimapolitikk

De borgerlige og Arbeiderpartiets klimapolitikk kan virke appellerende for velgere, fordi de tilbyr kortsiktige løsninger som muliggjør at samfunnsordenen forblir slik den er i dag. Det er ikke et under at folk vil stemme på partier som tilbyr en løsning hvor man både kutter klimautslipp og samtidig opprettholder det samme forbruket.

– I dag har de fleste partier et miljø- og klima-alibi. Dette er likevel basert på en «stø kurs-holdning», for eksempel å tenke at det ikke nytter å gjøre noe for klima her til lands. Det er noe veldig halvhjertet med det.

Tiktok og konkurransesamfunnet

Det konkurransedrevne samfunnet hindrer oss i å tenke langsiktig. Ting går i rasende fart, mye er drevet av Tiktok og impulser. Det å ha et langsiktig perspektiv på samfunnet og klimakampen, drukner i alt støyet. Hessen mener at hvis ting oppfattes som traurig, moralsk korrekt og kjedelig så appellerer man ikke til unge menn. Klimaskepsis havner inn i den samme suppa som anti-woke, kjønnsidentitet og vaksineskepsis. Det er en kollektiv reaksjon mot det som oppfattes som en moralsk prektighet, en hevn mot sannheten.

– Dette tror jeg er litt av forklaringen på hvorfor Andrew Tate og Jordan Peterson inspirerte unge menn føler på at det smaker for mye av politisk korrekthet fra venstresida, og med på kjøpet følger da også en slags klimaskepsis.

Vann til knærne

I Norge er én av fire skeptisk til menneskeskapte klimaendringer. Klimaendringene har ikke helt gått opp for oss. Hessen tror at det ikke er før folk merker klimaendringene på kroppen, før de står med vann opp til knærne i sin egen stue, at det monner.

– Det er først når klimaet selv taler sitt tydelige språk at vi virkelig forstår. Vi må føle det på kroppen, se at produksjonssystemene bryter sammen, se at klimaflyktningene på alvor begynner å komme.

Ikke moralsk forsvarlig

Hessen beskriver det som at vi henger igjen i Gerhardsen-tiden. Den gang var vi et fattig samfunn, og satsingen på industri og dens påfølgende økonomiske vekst har gitt oss bedre liv og bedre helse. Økonomisk vekst har vært en suksessoppskrift, og nå er det markedet som setter premissene for samfunnsutviklingen. Det er først nå at vi ser de negative konsekvensene av det.

– Det er åpenbart at vi ikke kan ha videre materiell vekst. En videre økonomisk vekst i denne halvdelen av verden er ikke moralsk forsvarlig, verken overfor den fattige delen av verden eller for de ufødte.

Kald havregrøt

Til slutt mener Hessen at miljøbevegelsen har sviktet i å tilby unge et kult fremtidssamfunn. Klimatiltakene skal ikke ta oss tilbake til en trist samfunnstilværelse der vi sitter rundt et bål og spiser barkebrød. De har kun fokusert på hva man er i mot, men man må tilby et alternativ som virker attraktivt, og vise hvordan det er bedre.

– Vi skal jo ikke tilbake til en historie hvor man satt og frøs inne i 10 minusgrader og spiste kald havregrøt. Det er ikke sånne visjoner som skaper entusiasme.