Nei til studieavgift for ikke-europeiske studenter
«Det blir vanskelig for universitetene å sikre globalt mangfold og kvalitet i utdanningen samt få de beste studentene, når bare eliten kan søke», skriver innleggsforfatterne.
Aftenposten skriver (5.10.2022) at det er på høy tid med studieavgifter for utenlandske studenter, men vi mener at argumentene bommer.
Aftenposten viser til en kostnad på 3,5 mrd. til 5,0 mrd. kr. Men dette gjelder alle utenlandske studenter, mens forslaget rammer om lag 8.600 ikke-europeiske gradsstudenter, hvorav KD venter at 70% (ca. 6.000) vil bli borte. Det ventes å spare staten ca. 74 mill. kr. i 2023 og ca. 300 mill. fra 2025. Men det er bare 6% av 5. mrd., og under en halv prosent av budsjett for forskning og høyere utdanning.
At (noen få) utenlandske studenter bør betale, fordi norske betaler i utlandet bygger på en idé om kontrakter mellom likestilte land, men det holder ikke i en verden av enorm ulikhet. Bare 9% av unge får høyere utdanning i Afrika, mot 77% i Europa og Nord-Amerika (UNESCO, 2020). Av studentene i Norge som forslaget vil ramme, kommer 82% fra det globale Sør – Afrika, Asia og Latin Amerika (SSB, tall for 2021). Vi bør motarbeide diskriminering på grunnlag nasjonal og sosial opprinnelse og rase – og FNs bærekraftsmål 4 forplikter verden og Norge til å oppnå likestilt adgang til høyere utdanning innen 2030.
Det er drøyt å vise til at 7 av 10 studentboliger gikk til utenlandske studenter i 2016, siden de 6.000 studentene som ventes å bli borte maksimalt kan bebo 15 prosent av de 40.000 studentboligene. En liten gruppe studenter bør ikke gjøres til syndebukk for at Norge har studentboliger til bare 13% av 300.000 studenter.
Det hevdes at studenter bør komme fordi kvaliteten på utdannelsen er god, ikke fordi den er gratis. Vel, gradsstudentenes innsats er hardt arbeid i to til fem år, som de ikke vil kaste bort på dårlige studiesteder. Derimot blir det vanskelig for universitetene å sikre globalt mangfold og kvalitet i utdanningen samt få de beste studentene, når bare eliten kan søke.
Til tross for høyt kostnadsnivå kan studenter fra Sør ta sin utdanning i Norge, basert på jobb før, under og etter studiene. Men 130.000 i studieavgift, som staten regner med, tilsvarer to til tre ganger en lærerlønning i land som Nepal og Ghana og vil gjøre det umulig for de fleste. Bistand i form av stipender, som Aftenposten foreslår, vil være begrenset av land, budsjettperioder og politiske prioriteringer: de er ingen god erstatning for åpen, kvalifikasjonsbasert adgang.
Aftenposten argumenterer for at Norge i stedet bør «tiltrekke seg gode forskere og forelesere». Det antydes at de ekskluderte studentene ikke er interessante for kunnskapsnasjonen Norge. Men vi må ikke velge mellom internasjonale studenter og internasjonale ansatte. Norge trenger tverrkulturell kunnskap og samarbeid på all nivåer.
Aftenposten forkludrer debatten om studieavgift ved å overdrive omkostningene av én liten gruppe studenter og ved å underslå negative virkninger av et diskriminerende forslag. Norge bør i stedet stolt forsvare retten til utdanning og verdien av mangfold, og være trygg på at Norge også vinner på det.