Nå kan du teste deg for «kjønnsråte»

De siste årene har tilfellene av den seksuelt overførbare infeksjonen gonoré skutt i været. 

Studentskipnaden i Oslo (SiO) tror ikke unge forstår alvoret i situasjonen. Derfor lanserte de i september en kampanje der studenter kunne foreslå et nytt navn på kjønnssykdommen. 

Blant navneforslagene var «underlivsragnarok», «utflodshelvete» og «køllekrise». Men det var altså «kjønnsråte» som gikk av med seieren. 

– Et lett og lekent navn og samtidig litt groteskt, sier Anine Guldhaug (26), som tar en master i psykisk helse og rusarbeid. Universitas møter henne på Oslomet. 

Guldhaug har sett kampanjen i sosiale medier og liker det nye navnet, og synes det er et godt tiltak. Selv vet hun ikke like mye om gonoré som om klamydia, og tror det gjelder mange. 

– Jeg synes det er en veldig artig kampanje og en kul måte å kombinere humor med noe som folk burde lære mer om. Jeg tror kunnskap skaper bevissthet.

Økonomi -og administrasjonsstudent Alex Solomon (27) hadde ikke hørt om gonorékampanjen. Han vet at gonoré er en kjønnssykdom, men ikke helt hva det innebærer å bli smittet. 

– Jeg tror ikke navneendring i seg selv har noen effekt, jeg synes egentlig at gonoré er et godt og avskrekkende navn. Men jeg tror absolutt at spredning av informasjon er viktig, legger han til. 

Solomon synes det nye navnet er morsomt, men stygt. 

– Det høres ut som noe mange vil syntes er flaut å sjekke seg for, legger han til.

Klamydias stygge storebror

I en telefonsamtale forteller direktør for SiO studentliv, Trond Morten Trondsen, at kampanjen er en del av et tett samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI). 

– De tok kontakt på grunn av stor økning i smitte av kjønnssykdommer blant studenter ved semesterstart i fjor. 

Målet med gonorékampanjen er å bevisstgjøre studenter og unge om betydningen av kondombruk, og viktigheten av å sjekke seg for seksuelt overførbare sykdommer.

– Vi jobber veldig systematisk ved å bruke sosiale medier, og ser at det fungerer for å spre informasjon. Navnekonkurransen er et virkemiddel for å engasjere studentene, sier han. 

– Kampanjen er et av flere tiltak. Vi har gratis kondomer og gratis testing uten timebestilling. Seksuell helse er et viktig satsningsområde hos oss i SiO, legger han til.

Lett å bli smittet

Lege ved Sex og samfunn, Simon Ertzeid synes SiOs kampanje er en god måte å ufarliggjøre, men likevel gjøre unge og studenter bevisst på den smittsomme kjønnssykdommen. 

Smitten av gonoré skjer via slimhinner, og kan spres ved vaginalt, analt og oralt samleie. 

– Gonoré gir ganske kjipe plager. Personer med penis har som regel symptomer, det er snakk om grønnaktig utflod og sterke smerter når man tisser, sier han. 

– For dem med vagina eller vulva er det bare halvparten som får symptomer. Derfor er det viktig å sjekke seg ved partnerbytte. Endret utflod, ofte grønnaktig, blødninger og bekkeninfeksjon kan være symptomer på å være smittet. 

Ertzeid beskriver infeksjonen som svært smittsom og mer aggressiv enn for eksempel klamydia. I verste fall kan infeksjonen føre til infertilitet og kroniske smerter. 

– Ved samleie er sjansen for å bli smittet over 80 prosent, forteller han. 

Den fantastiske kondomen

Bruk av kondom er det eneste som effektivt beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner. En undersøkelse gjennomført av Riksforbundet for seksuell opplysning (Rfsu), viser at flere bruker kondom. Likevel stiger smittetallene.

Lege Ertzeid forteller at smittetallene ikke øker like eksplosivt som i fjor, men at kurven flater ut. Han tror det er på grunn av at flere bruker beskyttelse. Likevel påpeker han at kondomen må få et bedre rykte. 

– Jeg tror det er viktig å skifte fokus fra at vi er så dårlige til å bruke det, til å snakke positivt om kondombruk og gjøre det til en helt normal del av å det å ha sex med en ny person, sier Ertzeid.. 

En annen grunn til å bruke kondom er å beskytte fremtidige generasjoner mot den versjonen av bakterien som er antibiotikaresistent. 

– Siden vi begynte å behandle gonoré med antibiotika har bakterien blitt resistent, og vi har måttet endre type antibiotika flere ganger. Problemet er at vi nå er på den siste typen som dreper bakterien. Hvis den blir resistent, har vi ikke noen behandling, understreker Ertzeid. 

Enn så lenge er ikke den resistente versjonen av bakterien i Norge, men globalt er det flere tilfeller. Til slutt sier Ertzeid at det nok er flere som vil kjenne seg igjen i navnet kjønnsråte, men at det gjenstår å se om det vil slå an.