– Vi har vært avhengige av dette utstyret for å kunne fullføre

– Denne dronen har noe som heter insideout-tracking. Ser du alle disse kameraene? spør Dennis Larsen (35) en storøyd gjeng bestående av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, rektor ved Oslomet Curt Rice, fakultetets dekan og studentenes veileder.

Larsen er avgangsstudent på bachelorstudiet Ingeniør, elektronikk og informasjonsteknologi og en av få studenter som nå har fått komme tilbake til campus ved Oslomet etter åtte uker med hjemmestudier. Sammen med sin medstudent Kristoffer Valderhaug (28) viser han frem bachelorprosjektet sitt, i forbindelse med den gradvise åpningen av campus.

– Den tar opp, filmer og tenker selv og kan fly rundt i bygninger og finne veien på egen hånd, uten påvirkninger fra pc-er, stasjoner eller andre ting, forklarer han.

– Det er jo helt science fiction, da! Programmerer du hvor den skal hen? spør Asheim.

– Den kan fly rundt og finne steder selv, slik at du slipper å tenke på det. Er ikke det kult?

– Jo! Ikke fortell justisministeren om dette, det er jo livsfarlig! bryter det lattermildt ut av Asheim.

Les bakgrunn for saken: Flere studenter får tilgang til lærerstedet

Avhengig av labben

11. mai fikk alle studenter som er avhengig av tilgang til lokaler for å holde studieprogresjonen sin oppe, tilgang på campus. I forrige uke opplyste Kunnskapsdepartementet om at hver enkelt institusjon selv har ansvar for å bestemme hvem som har behov for tilgang. Studenter som av ulike grunner trenger fysisk tilgang til fasiliteter, kommer høyt på prioriteringslisten.

Å lage en drone, slik de to avgangsstudentene har gjort, er noe som vanskelig gjøres fra hybelen. Derfor var Larsen og Valderhaug blant de første som fikk tilgang på laboratoriet på Oslomet.

– Da jeg først kom, var det fortsatt slik at lærere måtte ha sikkerhetsvakter som fulgte dem inn, sier Valderhaug.

Omstilling, utfordringer og psykisk helse

Å ikke ha tilgang på studiestedet har bydd på flere problemer for de to studentene.

– Det har vært slitsomt, fordi alt måtte programmeres hjemme, og så har vi ikke fått testet dronen, sier Larsen.

– Den omstillingen fra å kunne sitte her og jobbe aktivt til, i mitt tilfelle, å være i en liten hybel uten tilgang på folk eller ting har vært vanskelig, sier Valderhaug.

Både han og Larsen uttrykker at det har vært demotiverende å sitte med alt arbeidet digitalt og i eget hjem. Det har hatt stor påvirkning på deres psykiske helse.

– Det å komme seg ut er veldig viktig. At vi nå fikk tilgang, er den eneste måten vi kunne gjennomført dette prosjektet på, for vi er så avhengige av dette utstyret for å kunne fullføre.

— Hadde vi ikke fått tilgang, ville det blitt rent teoretisk og vi måtte skrevet om hva som kunne blitt resultatet, sier Larsen.

– Og vi får ikke noe avslutningsseremoni! Det er utrolig kjipt, legger han til.

Flere har slitt med motivasjonen når campus har blitt erstattet med hjemmekontor: –⁠ Umulig å skrive bachelor­opp­gaven min ferdig hjemme

Tror flere vil få tilgang

– Når vil flere studenter få tilgang på campus, og hvem er nestemann i rekken på prioriteringslisten?

– Vi kommer med en ny, potensiell utvidelse i begynnelsen av juni, men vi har ikke satt noen dato for det. Vi må følge smittetallene og ikke minst høste erfaringer fra institusjonene våre om hva som har fungert, og hva som er vanskelig, sier Asheim og legger til:

– Vi har heller ikke laget noen ny rangering for hvem som bør få komme tilbake, for det gjør vi sammen med sektoren.

Slik som det fremstår for Asheim, kommer ganske mange av de studentene som er avhengige av tilgang på lærestedet for å opprettholde progresjonen sin, til å få lov til å komme tilbake.

– Hva tror du det betyr for studenter å ha tilgang på campus?

– Det er klart at for å holde progresjonen er det en del studenter som trenger tilgang. Men så er jo det å få tilgang til campus også viktig for mange fordi det sosiale er en viktig del av det å være student.

På nåværende tidspunkt kan ikke Asheim svare på hvorvidt det er realistisk at universitetene og høyskolene åpner for alle studenter til høsten. Han oppfordrer derimot sektoren til å forberede seg på at dette kan skje.

– Så kan det nok hende at man ikke kan ha de samme forelesningene i store saler, sier han.

Til tross for usikkerheten som preger tiden vi er i, håper Asheim at studenter fra andre byer som har søkt studier i Oslo, flytter til hovedstaden, skaffer seg bolig og planlegger for en normal studiestart.

Fikk du med deg denne? Regje­ringen foreslår 5000 nye studie­plasser

Ingen tro på fulle auditorier

– Oslomet har ganske anvendte utdanninger, og profesjonsprofilen vår preger også dette fakultetet. Det er utrolig mye som skjer på dette fakultetet når det gjelder den artige kombinasjonen av teknologi og design, så det blir spennende å følge med. Dette er noe å være stolt av, sier rektor Curt Rice og henviser til droneprosjektet til de to avgangsstudentene.

Rice er i likhet med statsråden svært glad for at universitetet gradvis åpner for studentene igjen.

– Det sosiale er veldig viktig, ikke bare av medmenneskelige og sosiale grunner, men også fordi det påvirker læringsmiljøet. Det er mye av læringsprosessen som hviler på muligheten til å være samlet fysisk, så vi håper på at det skal være normal drift til høsten, sier han.

Han synes det er godt å høre, og setter stor pris på, den optimismen Asheim kommer med, og ser selv lyst på fremtiden. Men at universitet skal kunne ha 400 studenter i et auditorium med 400 plasser, tror han ingenting på.

– Vi må finne en måte å rotere studentene på. Jeg vet ikke hva som er den riktige løsningen, men vi må gi alle anledning til å være her noe, understreker han.

– Hvordan har du som rektor opplevd disse koronatider?

– Det har vært ensomt. Jeg er så til de grader ekstrovert og får ikke tilfredsstilt mine sosiale behov ved å sitte på Teams. Det påvirker arbeidet mitt, sier Rice.

Showtime

De to avgangsstudentene har jobbet med droneprosjektet siden januar og kan nå stolt vise frem resultatet til gjengen som for anledningen er samlet i laboratoriet på Oslomet. I forkant av oppvisningen forklarer Valderhaug at det ikke alltid har gått etter planen, og refererer til en ripe i taket.

– Så skal vi ta en liten test før batteriene blir tomme? spør Larsen ivrig.

– Kan alle komme seg over på denne siden av nettet eller gå ut av rommet?

Han peker på den hvite nettingen som deler rommet i to.

Dronen begynner sakte å fly opp fra bakken med en lyd som minner om lyden av en diger vepsesverm. En stor dataskjerm viser hva dronen ser. Et par centimeter over bakken stopper den, og det er fordi, forklarer studentene, at dronen får beskjed om å stå stille etter 50 centimeter, uansett tilstand.

– Dette er fantastisk! Dere må jo være veldig, veldig stolte av dere selv? spør Asheim.

Larsen puster nærmest lettet ut etter dronens prestasjon:

– Herregud. Da den fløy og sto stille første gangen! Åh, det er det sjukeste jeg har opplevd.