Vil ta UiO til topps

Fra 24. mars til fjerde april er det rektorvalg på Universitetet i Oslo (UiO). Samme dag som påmeldingsfristen gikk ut, stilte Giske Ursin som rektorkandidat. Hun konkurrerer mot medisindekan Hanne Flinstad Harbo og jussdekan Ragnhild Hennum. Giske er direktør i Kreftregisteret i Folkehelseinsituttet og har klare visjoner for universitetets forbedringspotensial.

– Studentene må være med i de politiske diskusjonene, sier Ursin.

Ursin vil ha en studentrepresentant inn i teamet, noe hun tror skiller hennes rektorat fra de andres. Slik vil hun gi studentene større spillerom i overordnede diskusjoner og forhandlinger. 

Universitetet tjener på å uteksaminere studentene sine, derfor mener hun det er viktig å ha konkrete tiltak for å unngå at flere dropper ut. 

– Med en student i rektoratet kan man få større forståelse for ønskene studentene kommer med, sier hun. 

Studentene som står utenfor

Selv om UiO ikke har studenter i rektoratet enda, finnes det fortsatt tillitsvalgte studentrepresentanter. I Villa Eika på Blindern møter Universitas Sondre Mattias Klungland. Han er leder for studentparlamentet på UiO, det demokratisk folkevalgte organet på universitetet. Som folkevalgt kan han by på konkrete tiltak som han mener vil holde studentene ut studietiden. 

– Foreningsliv og studentorganisasjoner må ikke bare ivaretas, men bygges opp, påstår han.

Slik Klungland ser det er studentenes fellesskap en av de viktigste grunnene til at man fullfører graden sin. 

– Studentene knytter tilhørighet til universitetet og fagene når de får omgås på fritiden, legger Klungland til. 

Da vi forteller Ursin om Klunglands forslag kan hun avsløre at det ikke er første gang hun har hørt et slikt utsagn. Hun anerkjenner at det er viktig med studentorganisasjoner for å bidra til et sterkt studentmiljø. 

– Samtidig synes jeg det er viktig å ikke glemme de studentene som ikke får innpass i de allerede etablerte studentforumene, sier hun.

Mange av de som studerer på UiO kommer fra Oslo. Hun tror det gjør det vanskeligere å skape gode studentmiljø, særlig utenfor profesjonsstudiene. Mange har etablerte vennegjenger utenfor studiet. Dette kan være en årsak til at folk som kommer utenfra ikke får innpass. Denne utenforskapen er noe Ursin og hennes team vil undersøke mer dersom de vinner valget. 

– Vi har lyst å gjøre UiO til et toppuniversitet, sier hun.

For å få til dette må studentene fullføre studiene, helst med dyktige forelesere. Alt dette koster. Da trenger universitetet mer penger, påstår hun.

Bruker Eia for å dra inn penger

Rektorteamet til Ursin tar inspirasjon fra store, internasjonale universiteter som Oxford når de planlegger UiOs framtid. En tydelig forskjell mellom UiO og dem er satsing på institusjonsgaver. 

– Ved hjelp av privat finansiering vil det være mulig å tiltrekke toppforskere og forelesere, sier hun.

Hun legger til at det ikke er en mangel på nordmenn som bistår undervisningsinstitusjoner.

– Norske milliardærer gir penger til utenlandske universiteter i stedet for å gi til oss, forteller Ursin.

For å få tak i mer penger trengs en enorm innsats fra rektorteamet, mener hun.

Det er for eksempel lurt med en representant som er formidlingsdyktig utenfor akademia.

– Vi må kunne formidle kunnskap og forskning effektivt til omverdenen, sier hun.

Dette er en av grunnene til at sosiolog og komiker Harald Eia stiller som viserektor i hennes rektorat.

Ikke på lættis

Eias potensielle verv har vært mye omtalt i media siden nyheten kom forrige uke. Leder av studentparlamentet håper vervet ikke påvirker valget negativt.

– Jeg håper ikke studenter stemmer på Harald Eias team fordi de synes han er lættis, sier han.

Klungland er ikke skeptisk til Eia som kandidat, men håper uansett studentene leser seg opp på kandidatenes politikk og stemmer basert på sin politiske interesse. 

Da Universitas spør Giske Ursin om Harald Eia er satt inn for “lættis”, gir hun klar beskjed om at dette ikke er tilfellet.

– Vi vil ha inn Eia på grunn av hans formidlingsevne.

Hun mener han er en god formidler.

– Han hjelper oss å se ting på nye måter, leggen hun til.

Det er ifølge Ursin ikke nødvendig å kun ha tungt utdannede akademikere i et rektorstyre.

– Universitetet kan lære mye av underholdningsbrasjonen, påstår hun.

Hun legger til at det er vanskelig å forklare komplekse fenomen på en enkel måte, noe Eia er god på. 

–Det er sånn man treffer publikum. Det er sånn folk utad kan forstå hva universitetet ønsker å få til, sier hun.

 I papirutgaven av denne artikkelen utgitt 16.02.2025 sto det at Ursin er direktør i Kreftforeningen. Dette stemmer ikke, og feilen ble rettet opp digitalt 16.01.2025 kl 17.00.