«Vær kildebevisst, Insta-aktivist!»

I sosiale medier flommer det over av bilder, videoer, meninger og emneknagger om Israel–Palestina-konflikten. Ytringer med emneknaggen #FreePalestine florerer på Tiktok og kommentarfeltene svarer ofte i sinne med støtte til Israel. Debatten om hvorvidt influensere skal engasjere seg i konflikten koker. 

På sosiale medier er frontene steile, og budskapet er ofte spisset. Det er viktig at vi mobiliserer krefter og sprer informasjon i kampen mot menneskerettighetsbrudd. Det er likevel mye som er problematisk med at sosiale medier brukes i sannhetssøken om en komplisert krig. Vi må være kritiske til at unge voksne bruker sosiale medier som nyhetskanal og undergraver viktigheten av kildekritikk.

SSB publiserte i 2022 en undersøkelse av nordmenns nyhetskonsum. I undersøkelsen avslører Norges Mediebarometer at 1 av 3 unge voksne ikke følger med på nyheter i tradisjonelle medier.

De bruker verken tv, radio, papir- eller nettavis. Det er sosiale medier som er unge voksnes informasjonskanal. Hele 17 prosent av unge voksne bruker utelukkende sosiale medier for å få med seg nyheter, ifølge SSB.

Å bruke sosiale medier som nyhetskanal bringer med seg alvorlige utfordringer fordi det forenkler komplekse politiske konflikter. Misforstå meg rett, sosiale medier er et godt verktøy hvis det brukes for å vekke reaksjoner og engasjement, noe som er spesielt viktig i en krig preget av omfattende menneskerettighetsbrudd. Ønsker vi derimot å få et oversiktlig bilde av kompliserte konflikter, er vi avhengig av helhet og nyanser. Konflikters nyanser forsvinner ofte i lettfordøyelige innlegg på sosiale medier. Et bilde eller en videosnutt vil kun kunne gi et innblikk i en krigssituasjon, en idé om hva som foregår, men det vil ikke gi en helhetlig forståelse eller sannhet.

Jeg frykter at vi blir mette på inntrykk av Israel–Palestina-konflikten gjennom story etter story, uten at vi tar oss tid til å stille spørsmål ved informasjonen eller oppsøke verifisering utenfra. På Twitter sprer vi falske nyheter raskere enn sanne. Forskning viser at det er 70 prosent mer sannsynlig å reposte en falsk nyhet enn en sann. Og selv om mange evner å være kildekritiske til det de leser, frykter jeg at ikke alle tar seg tid til å etterprøve informasjonen de sprer på Instagram og i andre sosiale medier. 

Sosiale medier er konstruert slik at innlegg som bekrefter de meningene man allerede har, dukker opp i feeden gjennom spesialtilpassede algoritmer. Vi blir dermed servert den siden av saken som stemmer overens med forutinntatte ideer. Folk er mer komfortable med å dele informasjon på nettet hvis den stemmer overens med deres synspunkter, uavhengig av kilden. Når feilinformasjon hindrer oss i å bli enige om fakta i en omstridt sak, mister vi evnen til å forstå motsatte perspektiver, og håpet om ekte dialog blir enda fjernere.

Jeg mener vi skal fortsette å ytre oss om menneskerettighetsbrudd. Vi må rope høyt for å mobilisere krefter i kampen mot sivile drap. Det er heller ikke til å stikke under en stol at sosiale medier har hatt en viktig rolle i å synliggjøre perspektiver i Israel–Palestina-konflikten internasjonale mediehus har feilet å gjøre. Det var for eksempel på Instagram at man først kunne se videoer av Palestinske barn som skrev navnene sine på armene, slik at de kunne identifiseres hvis de ble drept. Sosiale mediers rolle i å vise slike sider er demokratiserende og viktig.

Likevel vil jeg understreke at i et medielandskap preget av informajsonsoverflod er det viktigere enn noen gang å holde tunga rett i munnen, for det kan lett ramme egen sak å spre falsk informasjon. Sosiale medier-plattformene har enda ikke utviklet gode nok strategier for å sile ut «fake news», og dermed ligger ansvaret hos oss. Vi må minne oss på at sosiale medier er konstruert for å fange oppmerksomhet, ikke for å gi nyansert opplysning. Oppdater deg derfor gjennom flere kanaler, og være kildebevisst når du deler!