Spriker om Israel-sanksjoner

Denne uken fremmet Sosialistisk Venstreparti på Stortinget forslag om sanksjoner mot Israel.

– Forslaget handler om å utøve press på Israel til å avslutte denne folkerettsstridige bombingen av sivile i Gaza, opplyser internasjonal leder i SV, Gjermund Skaar.

SV er imidlertid tvetydig på spørsmål om sanksjoner mot forsknings- og høyere utdanningssektoren, som de tilsynelatende vil skåne enn så lenge.

Advarer mot propaganda

SVs forslag til sanksjoner innebærer å stoppe salg av norskproduserte våpen til Israel, stoppe import og eksport av varer og tjenester som bidrar til det israelske regimets inntekter og fryse frihandelsavtalen med Israel.

– Sanksjoner må vi bruke dersom en part er i ferd med å begå etnisk rensning eller folkemord. Og det er det Israel gjør nå, sier Skaar.

Over 1200 israelere ble drept i Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober. Siden da har over 12.000 palestinere blitt drept på Gazastripen. 

Onsdag 22. november ble Hamas og Israel enige om en midlertidig våpenhvile. Som ledd i avtalen vil israelske gisler byttes mot palestinske fanger.

– Mange argumenterer at eventuelle sanksjoner ville skade rollen Norge har i et potensielt samarbeid om våpenhvile videre. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at gjennom disse dagene som har gått, så har Israel vist at de ikke hører på noen. Så det å tro at man skal få Israels øre ved å ikke gjøre noe, er i beste fall naivt, sier Skaar. 

Han forteller at sanksjoner innenfor forskning- og høyere utdanningssamarbeid kan være effektive sanksjoner, og trekker særlig frem boikotten av Sør-Afrika som følge av apartheid, hvor han forteller at akademiske sanksjoner fungerte godt. Han stiller seg samtidig kritisk til utveksling og forskningsarbeid i bosettinger, som han mener står i fare for å bidra til okkupasjonen.

– Det er en reell fare for at hvis man vil holde på med akademisk utveksling til Israel, at man kan bli brukt som en del av propaganda-apparatet til okkupanten. Det kan skje i Russland og det kan skje i Israel, sier SV-toppen.

Sammenlignes med Russland

I bakgrunnen for forslagene trekker SV selv frem sanksjonene som er innført mot Russland i samråd med EU. Sanksjonene mot Russland innebærer derimot også sanksjoner innenfor forsknings- og høyere utdanningssektoren. 

Innenfor utdanningssektoren innebærer sanksjonene stans av utveksling til russiske universiteter og skrinlegging av alt forsknings- og høyere utdanningssamarbeid.

– Som internasjonal leder i SV mener jeg at også akademisk og kulturell boikott kan være et virkemiddel, dersom det straffer institusjoner som nører opp om okkupasjon eller brudd på folkeretten, forteller Skaar.

Likevel mener han at sanksjoner innenfor utdanningssektoren ikke alltid er det rette valget i alle konflikter.

– Det er samtidig en god idé å ivareta og opprettholde dialog, kommunikasjon og samarbeid med aktører som er i opposisjon. La oss ikke skjære alle over en kam, presiserer Skaar.

På spørsmål om SV ville støttet et fremtidig forslag om sanksjoner rettet mot forsknings- og høyere utdanningssamarbeidet mellom Norge og Israel, svarer Skaar følgende:

– Dette er ikke oppe i diskusjonen nå for SV. Det er ikke sikkert at generell boikott av akademiske institusjoner er en god idé. Derimot bør akademia bruke sin autonomi og vurdere selv. Den gode debatten rundt petrosamarbeid mellom NTNU og Israel i 2016 er et godt eksempel. Det endte med at det ikke ble et samarbeid.

Skaar sikter til debatten rundt at NTNU takket ja til å delta i regjeringsdelegasjon til Israel høsten 2016, knyttet til petroleumsforskning- og utvinning.

Avslutter ikke samarbeid

Det er derimot felles for utdanningsinstitusjonene Universitas har snakket med at de ikke kommer til å avslutte samarbeidet med andre utdanningsinstitusjoner i Israel, dersom ikke staten innfører offisielle sanksjoner.

Rektor ved Oslomet Christen Krogh ønsket ikke å stille til et intervju om denne saken, men svarer på e-post. Der skriver han følgende:

«Dersom myndighetene skulle oppfordre til å legge ned akademisk samarbeid, forholder vi oss til det. Vi vurderer imidlertid at det ikke er riktig for Oslomet med akademisk boikott med utgangspunkt i de samarbeidene vi har».

Krogh har nylig uttalt til Khrono at Oslomets samarbeid med universitetene i Palestina og Israel ikke kan karakteriseres som veldig omfattende, men at det hovedsakelig dreier seg om noen utvekslingsavtaler og samarbeidsprosjekter.

Også rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen svarer Universitas på e-post. Han skriver at universitetet sjelden pålegger restriksjoner på akademisk samarbeid, men at de naturligvis måtte innrette seg etter regjeringens sanksjoner mot Russland. 

Han opplyser også om at flere samarbeidspartnere befinner seg i områder preget av konflikt og krig, og at universitetet gjennomgående diskuterer hvordan institusjonen best kan vise støtte og solidaritet. Han skriver videre:

«Vi tror på å opprettholde disse samarbeidene, på å fremme dialog og på at våre forskere engasjerer seg i felles aktiviteter innen forskning og utdanning.»

Gjermund Skaar håper utdanningsinstitusjonene tar eget ansvar i samarbeid med israelske institusjoner fremover.

– Jeg tenker at akademikere og akademiske institusjoner har selvfølgelig ansvar for å vurdere om man bidrar til okkupasjon og brudd på folkeretten. Man kan ikke gjemme seg bak generelle retningslinjer fra regjeringen.