Skal, skal ikke

Med mindre du er en influenser eller har uhorvelig mange følgere på sosiale medier, er det nok ingen som forventer eller bryr seg om du poster noe eller ikke. Å poste fordi du føler du må eller er redd for hva andre tenker om deg, kan tvert imot fungere mot sin hensikt. 

I denne ukens avis kan du lese om Instagram-aktivisme, og at det sirkulerer mye feilinformasjon på sosiale medier. Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Lars Gjesvik, forteller at det foregår en informasjonskrig i alle moderne konflikter og kriger. Å være varsom med hva man deler og sprer er dermed ekstra viktig.

Etter Hamas’ terrorangrep i Israel 7.oktober, ble det tydelig at det flyter mye uverifisert innhold på sosiale medier. Videoer som påstås å være fra Gaza, Israel og Libanon, som egentlig er klipp fra videospill eller tidligere konflikter, er blitt delt og publisert på nett.

Journalist og faktasjekker ved Faktisk.no, Eva Akerbæk, mener man må være spesielt varsom med følelsesladet innhold. Hun oppfordrer folk til å sette seg inn i saken, bruke tid på å finne primærkilder – og å bruke redaktørstyrte medier, som har verifisert innhold. 

Samtidig har redaktørstyrte medier vært utsatt for mye kritikk for dekningen av Israel-Palestina-konflikten. For eksempel er det mange som mener at de holder tilbake og ikke viser den rå, brutale virkeligheten – som man får se på plattformer som Tiktok, Instagram og Twitter/X. 

Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, svarte på kritikken i et innlegg 9. november: «På sitt beste gjør presseetikken at redaktørstyrte medier skiller seg tydelig fra sosiale medier.» Hun forklarer videre at dette er fordi Aftenposten bruker mye tid på å kontrollere at opplysningene i bildene stemmer, og at bildene faktisk er fra steder de sier de er.

Kanskje er noe av kritikken likevel legitim. Kanskje de redaktørstyrte mediene filtrerer for mye og er for balanserte. Da er det ikke rart at man vil dele på sosiale medier. Men man må heller ikke tvile for mye på de redaktørstyrte mediene. For i ordet redaktørstyrt, ligger det som regel en rekke diskusjoner og avveininger som leseren ikke tar del i. 

Så, tilbake til det store spørsmålet: Skal jeg poste noe eller ikke? Hvis du utelukkende gjør det fordi du føler deg presset og er redd for hva andre tenker om deg, bør nok svaret være nei. Det kan skade mer enn det hjelper. Og hvis ikke, kjør på – det kan faktisk gjøre en forskjell. Man kan bidra til å holde på samfunnet og politikernes oppmerksomhet, og skape politisk press. Nøkkelen er å ha et bevisst forhold til hva og hvorfor du deler.