Redaktørstyrte medier i krig
De eneste som taper på feilinformasjon i denne krigen er ofrene, skriver Aleksander Snarheim.
Når jeg scroller på sosiale medier, kommer jeg ofte over innlegg der norske medier kritiseres for å ikke skrive nok om krigen. Andre skriver at de redaktørstyrte mediene ofte tar Israel sin side.
Parallelt med krigen i Gaza ser det ut som om de redaktørstyrte mediene er i krig med sosiale medier. At vi alle forstår den store forskjellen på redaktørstyrte medier og sosiale medier er veldig viktig, hvis ikke risikerer vi at folk mister tillit til mediehusene.
Medienes problem når det gjelder informasjonsformidling, er at de ikke evner å forklare hvorfor de dekker konflikten slik de gjør. Vi som følger med på krigen gjennom sosiale medier, får tilgang til nye hendelser og informasjon lenge før de store mediehusene rapporterer om det. Når man samtidig sjekker VG og alt de har skrevet om den siste timen er om Erling Braut Haaland, kan det se ut som om mediehusene ikke bryr seg.
En av grunnene til at det går treigt i de redaktørstyrte mediene, er at deres rapportering fra Gaza gjennomgår grundige verifiseringsprosesser. De kan ikke trykke noe uten å vite at det er sant.
Når man ser en grusom hendelse fra Gaza på Instagram-reels som de norske mediehusene ikke har skrevet om enda, er det ikke nødvendigvis fordi de har valgt en side. Det er fordi de må sjekke at det stemmer, hvor det skjedde, når det skjedde, av hvem og mot hvem. Den informasjonen er vi ikke garantert å få gjennom en Instagram-reel.
Mye av informasjonen som deles på sosiale medier er ikke verifisert, det er spredt flere videoer og bilder som er bevist at de ikke er fra Gaza. Kunnskap er makt og det florerer mye informasjon man rett og slett ikke kan stole på.
Selv om jeg er en hardbarket Palestina-venn og mener at Israel er en okkupantmakt som har som mål å utslette palestinere, mener jeg også at vi i den tiden vi lever i er nødt til å være kritiske til den informasjonen som blir spredd, selv om den er i favør det standpunktet vi har tatt.
Kunnskap er makt, og det er ikke mangel på tall og informasjon som viser Israels iskalde krigføring mot Gaza. Jeg tror de eneste som taper på feilinformasjon i denne krigen er ofrene.
Vi må ha forståelse for at redaktørstyrte medier er nødt til å bruke tid på god verifisering. Vi må også anerkjenne verdien av dette. De redaktørstyrte mediene er også nødt til å bli bedre på å forklare hvorfor de velger å ikke trykke visse saker, og hvorfor det tar tid fra ting skjer til det skrives om. Jeg er overbevist om at hvis flere hadde fått kunnskap om prosessene bak nyhetsjournalistikken, ville det blitt enklere å stole på nyhetene.