Familien er splittet

– Vi ville gjerne hatt hele familien her, men mange av mine barn er over 18.

Det sier den palestinske forskeren Hani el-Dada, som er kommet til Norge gjennom programmet Scholars at risk. Han har tilknytninger til forskningsinstituttet Fafo, og han har samarbeidet med Universitetet i Oslo på mange prosjekter. Livet hans har derimot alltid vært i de palestinske områdene. Selv har han bodd i Gaza. Det gjorde han også 7.oktober, da Hamas gjennomførte omfattende terrorangrep mot Israel. el-Dada og familien har opplevd krigen på nært hold opptil flere ganger siden da. 

– Vi ble tvunget til å forlate huset vårt etter bare en uke fra krigens start. Vi dro til Rafah, sier el-Dada. På grunn av den kritiske situasjonen i Rafah, flyktet familien til Kairo. Før de fikk dratt til Egypt og Norge opplevde el-Dada et angrep på nært hold. Han var i nærheten av en bombe og ble skadet. Han har vondt den dag i dag, og viser hvordan venstrearmen ble preget av angrepet.

– Jeg kjenner fortsatt masse smerter. Slike angrep skjer hver dag i Gaza, og de rammer sivile som meg, som ikke har noe med militæret å gjøre.

Vil dra tilbake

El-Dada fikk ta med sin kone og sin yngste sønn på 10 år til Norge. De andre barna venter derimot i Egypt, uten midlertidig oppholdstillatelse.

El-Dadas primære ønske er at barna kan komme til Norge, men ettersom de er over 18 år må de selv søke midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Datteren Rawan el-Dada søkte på Rønningen Folkehøgskole, og fikk innvilget plass. Men fra UDI fikk hun avslag på søknaden om midlertidig oppholdstillatelse.

– Hun fikk ja fra skolen, men UDI mener det er risiko for at hun vil bli igjen når hun er ferdig på folkehøgskolen. Som meg vil hun tilbake når krigen er over. Selv håper jeg å dra tilbake når situasjonen tillater det. 

– Med de ti medisinstudentene som fikk oppholdstillatelse, føler du det er urettferdig at de får komme mens din datter fikk nei?

– Ja, selvfølgel. Og særlig tatt i betraktning at Norge og mange andre land var så tidlig på for å hjelpe ukrainere. 

For datteren sin del har familien fortsatt håp om Norge og har anket avslaget fra UDI.

Hani el-Dada mener at å hjelpe palestinske studenter med gjennomføring av studiene er en måte Norge kan bidra konstruktivt fremover.

Spesiell situasjon

Universitas har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan denne saken skiller seg fra saken om medisinstudentene som fikk avslag i sommer. 

– Da regjeringen instruerte UDI om å gi tillatelse til de ni medisinstudentene, og sånn sett bidra til at de kan få fullført sin medisinutdanning, var det begrunnet i tungtveiende utenrikspolitiske hensyn, sier Even Eriksen, statssekretær i departementet. Han påpeker at det er en høy terskel for å instruere UDI i enkeltsaker. 

– Slik skal det være. De ni medisinstudentene er et unntak med bakgrunn i den helt spesielle situasjonen som helsevesenet i Gaza står i akkurat nå. 

Utdanning hjelper

El-dada og familien med sin advokat er imidlertid av en annen oppfatning. I anken mener de saken om medisinstudentene setter datterens situasjon i nytt lys. Datteren arbeider i Muslim Aid Australia International. Organisasjonen har nå måttet legge arbeidet på is, men familien og advokaten mener det vil være behov for deres arbeid når krigen er over. 

Det er snakk om et sosialt engasjement og aktivt arbeid, som utdanning i Norge vil være til hjelp for å fortsette med, ifølge familien. Hani el-Data mener at Regjeringens begrunnelse for å tillate de ti medisinstudentene opphold også bør gjelde andre fagområder.

– Gaza trenger alt, ikke bare folk i helsesektoren. Vi skal bygge opp Gaza fra under null, og da trenger vi all fagekspertise vi kan få, som kan bygge infrastruktur, drive med skole og andre ting, sier han. 

Høy terskel

På spørsmål om hvorvidt de har forståelse for at UDIs avslag kan oppleves som forskjellsbehandling, svarer statssekretær Even Eriksen i Justis- og beredskapsdepartementet at han ikke kan kommentere enkeltsaker. 

– Det er ikke tvil om at befolkningen i Gaza er i en svært vanskelig situasjon, og jeg har stor forståelse for at ungdom ønsker å delta på folkehøgskole i utlandet. Det er UDI som behandler søknader om opphold, og jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, sier Eriksen. 

Statssekretær Eriksen sier at regelverket knyttet til kravet om returforutsetninger har eksistert i mange år og at det er noe et bredt flertall på Stortinget stiller seg bak. 

– Da regjeringen instruerte UDI om å gi tillatelse til de ni medisinstudentene, og sånn sett bidra til at de kan få fullført sin medisinutdanning, var det begrunnet i tungtveiende utenrikspolitiske hensyn, sier Eriksen. Han påpeker at det er en høy terskel for å instruere UDI i enkeltsaker. 

– Slik skal det være. De ni medisinstudentene er et unntak med bakgrunn i den spesielle situasjonen som helsevesenet i Gaza står i akkurat nå, sier statssekretær Even Eriksen. 

UDI kan ikke kommentere enkeltsaker grunnet taushetsplikt, men svarer på generelt grunnlag. 

– UDIs oppgave er å sørge for en korrekt saksbehandling ut fra det til enhver tid gjeldende regelverk. Vi gjør ikke politiske vurderinger, skriver enhetsleder Christiane Heffermehl Lange i en e-post til Universitas. 

Takknemlig

Hani el-Dada håper at krigen blir den siste av sitt slag, men er frustrert over de gjentatte krigene som har vært. 

– I 2014 mistet jeg min bror. Du vil ikke finne noen familier som ikke har noen familiemedlemmer som har mistet livet i løpet av krigen nå, sier han. Han ønsker å understreke at han er takknemlig for alt Norge har gjort for palestinerne, både på myndighetsnivå og blant sivilt engasjement. 

– Jeg var på den store demonstrasjonen forrige lørdag. Jeg ble rørt der jeg så nordmenn komme med barnevogner og små barn og samtidig demonstrere. Å se de holde palestinske flagg og be om at krigen skal avsluttes, det rører oss alle, sier han.

– Vi takker dere for all støtten vi får, men vi må gjøre enda mer. Det må bli lovlig å komme hit for å gjøre ferdig studier. Slik kan norske myndigheter bidra for palestinerne, sier el-Dada.