Fysikkstudentene har det best

– Første skoledag spilte de «I’m still standing». Det tror jeg ikke er tilfeldig, forteller leder for fagutvalget for grunnskolelærere ved Oslomet Bjørn Olav Greve (30) til Universitas.

Blant en jevnt over mindre tilfreds studentmasse, er det grunnskolelærerstudentene som kommer dårligst ut hva gjelder «overordnet tilfredshet», så vidt foran fremtidige lektorer, sykepleiere og tannleger.

Det viser Studiebarometeret for 2022. Undersøkelsen er utført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) og måler blant annet den overordnede tilfredsheten blant studentene.

I år har den gått ned for nesten alle studier, med unntak av fem studieområder. Nokut skriver at nedgangen kan skyldes andre faktorer, som bekymring over egen økonomi.

Totalt 49 studieområder er omfattet i undersøkelsen. Den kommende læreren Greve forteller om mye frustrasjon blant studentene:

– Mange føler at de står overfor et tonedøvt system, sier Greve. Han tror det skyldes en stor og frustrerende politikk rundt læreryrket.

Det oppleves demotiverende for flere av studentene, sier han og viser til blant annet fjorårets lærerstreik, som ble norgeshistoriens lengste, og endte i tvungen lønnsnemnd.

Best i test

Fysikkstudentene på nedre Blindern, derimot, har det som plommen i egget. De kommer ut som de mest tilfredse studentene i landet, med arkitektur og arkeologi hakk i hæl.

På en liten lesesal i det ruvende fysikkbygget på Blindern, møter Universitas fysikkstudentene Simon Sætre Thommesen (19), Axel Kleven (20) og Adam Falchenberg (21). De går førsteåret på fysikk på Universitetet i Oslo (UiO), og kjenner seg godt igjen i tallene fra Studiebarometeret.

– Det er litt anarki på dette bygget her. Studentene får gjøre litt som de vil, sier Kleven.

Fysikkstudentene disponerer bygget til både faglig og sosial omgang. I undersøkelsen kommer det frem at det sosiale læringsmiljøet fortsatt er påvirket av pandemien.

Det virker ikke å være tilfellet hos fysikerne. Falchenberg forklarer: – Vi jobber nesten alltid sammen om å komme med kreative forslag for å løse et problem. Samarbeid er veldig viktig, sier han.

Den hellige treenighet

Fysikkstudentenes suksess tilskriver studentene en kombinasjon av frihet, godt fagmiljø og godt studiemiljø. Studiebarometeret viser at den gjennomsnittlige fysikkstudent i snitt bruker nesten 33 timer i uka på egenstudier, i tillegg til 11 timer på obligatorisk undervisning.

Grunnskolelærerne bruker sammenlignet ti timer på egenstudier, og 14 timer på obligatorisk undervisning.

Fysikkstudentene Universitas møter bruker mye tid på skole, men likevel påstår de at de har fritid: – Det blir i hvert fall fredagspils, sier Kleven.

– Og lørdagspils, skyter Falchenberg inn, før han legger til: – Iblant blir det til og med tid til en søndagspils.

– Torsdagen holder dere hellig, da?
– Nei, vi får nok til et par øl da også, svarer Thommesen.

Også leder for fysikkfagutvalget ved UiO Rachel Stiansen (21) mener at det er treenigheten av frihet, det sosiale og det faglige miljøet som ligger bak tallene fra undersøkelsen.

– Man har fritid her på bygget, forteller Stiansen når Universitas møter henne i studentbaren til fysikkforeningen.

– Det er både hyggelig og effektivt, legger hun til. På tross av et stort, gammelt bygg med kalde lesesaler, er det mye varme på fakultetet.

– Det er alltid noen på huset. Vi har masse fellesarealer der man kan sitte og snakke om alt mulig mellom studieøktene, forteller Stiansen.

Fysikkstudentene har ifølge Stiansen lite obligatorisk opplegg. Hun tror friheten er en viktig grunn til at fysikkstudenter scorer så høyt på tilfredshet.

Den gir rom å finne ut av hva de selv synes er interessant og til å samarbeide om oppgaver. Jobbutsiktene er også gode: – Man sier at en fysiker er som en potet, den kan brukes til alt, sier Stiansen.

Å slippe å stresse med jobbutsikter gir overskudd til studiene, ifølge henne.

– Har du noen tips til hvordan andre studenter kan bli like tilfredse som dere?
– Å ha en arena der man kan bli kjent med nye og tør å sette seg ned med folk som spør deg hvordan det går, er en stor fordel. Da får man lyst til å bli en del av samholdet.

Systemer satt i stein

Å gjennomføre endringer ved et stort universitet er ikke alltid lett. Selv om ledelsen ved Oslomet viser forståelse for studentenes problemer, opplever Greve ofte at den er preget av byråkrati og rigiditet.

Ledelsen har lite rom for skjønn i enkeltsituasjoner, mener Greve. – Vi må ikke stå på prinsipper som ikke funker, sier han, og sikter til at universitet ofte ikke tar til seg studentenes forslag, sier han.

Blant annet har de fremtidige grunnskolelærerne mye obligatorisk undervisning og en fraværsgrense på 80 prosent. Den stramme timeplanen går ifølge Greve utover studentenes læring og trivsel.

Det har vært en kilde til frustrasjon for flere av hans medstudenter: – Døgnet har bare så mange timer. Når man må jobbe ved siden av for å få det til å gå rundt, må man prioritere, sier han.

I høst fikk Greves klasse en timeplan laget av et dataprogram. I den var det lite rom for endring eller forståelse, ifølge ham.

For Greve er dette et av eksemplene på hvordan universitet gjør det vanskelig for studentene. For å bøte på problemene og øke tilfredsheten, håper Greve å kunne jobbe videre med både det faglige og det sosiale miljøet:

– Jeg tror det er viktig å fjerne de store skilleveggene mellom fakultet og student.

Oslomet bekymret

I en e-post til Universitas skriver prorektor ved Oslomet Silje Fekjær at skolen er bekymret over at den allmenne tilfredsheten går ned.

«Dette er ikke et resultat vi kan si oss fornøyde med», skriver hun i e-posten.

Hun opplyser at universitetet jobber med flere tiltak de håper kan hjelpe, blant annet økt bruk av studentassistenter og en satsing på faglig utvikling.

Fekjær trekker frem at trivselen og motivasjonen på lærerutdanningen for 1. - 7. trinn på Oslomet er høyere enn på tilsvarende utdanninger andre steder i landet.

Instituttleder for grunnskoleog faglærerutdanning ved Oslomet Vibeke Bjarnø er forelagt kritikken og bekymringene til Greve i samme e-post til Universitas.

Hun medgir at Oslomet har rom for forbedring når det gjelder organisering, og forsikrer at dette er noe de kontinuerlig jobber med.

«Timeplanleggingen gjennomføres automatisert, og det medfører at det alltid vil være noen som ønsker seg andre tidspunkter enn de får tildelt, det være seg studenter, lærere og ledelsen», skriver Bjarnø.

Likevel understreker Bjarnø at lærerutdanningen har en nasjonal forskrift og nasjonale føringer universitetet må forholde seg til, som kan gjøre det vanskelig å utøve skjønn.

«Ved lærerutdanningene bruker vi både Studiebarometeret og egne evalueringer til løpende vurderinger for hva som må endres og videreutvikles», skriver Bjarnø.