Han har skrevet bok om vitenskapen bak fylla:
Knuser mytene om bakrus
Stemmer det at Fernet gjør deg til en slåsskjempe? Blir øl og vin virkelig fin? Kjemiker Alexander Sandtorv går inn i fyllas mytologiske jungel, med vitenskapen som svirebror.
Det er fadderuke. Det er fest. Det er bli-kjent-kveld. Du sitter i en gipshvit toroms på Storo, nedsunket i en anonym, grå sofa. Bordet er fylt av tomme Mango IPA-bokser, Skruf Fresh slim white II og et par skåler med Mexican Fiesta. Nervøse førsteårsstudenter sitter og slår hverandre med imaginære pisker mens Dario Von Sluttys “Pisk mig hårdt” dundrer (“men ikke for høyt, vi har naboer!”) ut fra Bluetooth-høyttaleren.
Du tømmer det siste av hvitvinen din, muligens en Black Tower, Three Monkeys, eller kanskje du ville imponere med en litt hippere Krasna Hora La Blanca, før du stikker hånda ned i kiwiposen, og fisker opp en lunken halvliter. I samme øyeblikk oppdager du en mørk skikkelse i motsatt sofahjørne.
Han har vært stille fram til nå, kun fiklet med boksringen på den ene Guinnessen han har åpnet i kveld. Men nå stirrer han deg rett i øynene, med et merkelig, bedrevitende smil om munnen. Han retter på sixpencen, og drar seg selvtilfreds i skjegget, før han, dirrende av spenning, lener seg fram og ytrer, med skjelvende stemme, den største av visdommer, den mest vedtatte av sannheter:
«vIn oG øL bLiR kRøLL!»
Rusa på realisme
– Den myten, om at vin og øl liksom blir krøll, har vist seg spesielt levedyktig. Men den er helt usann. Det finnes null vitenskapelig belegg for det.
Det sier Alexander Sandtorv. Han er førsteamanuensis i kjemi ved Universitetet i Oslo, men kanskje mest kjent for realistens guide til…, en serie korte artikler i Morgenbladet, hvor han nådeløst slår ned på myter og populærvitenskapelige misforståelser.
– Jeg har fått veldig sinte e-poster fordi jeg har skrevet at c-vitamin ikke hjelper mot forkjølelse, sier kjemikeren.
I tillegg til spalten har han podkasten Tingenes Tilstand. I starten av februar kommer hans niende bokutgivelse, Fylla har skylda. Boka har undertittelen Med vitenskapen inn i bakrusen.
Å skrive en bok om bakrus og fyll har vært et langt og temmelig innviklet prosjekt for kjemikeren.
–Alkohol er jo et så vanvittig stort tema. Det gjennomsyrer liksom alle fag. Boka er tverrfaglig, men det var utvilsomt et problem å finne en retning. Det var veldig fort gjort at prosjektet kunne est ut, og blitt helt uhåndterlig, sier Sandtorv.
Den myten, om at vin og øl liksom blir krøll, har vist seg spesielt levedyktig. Men den er helt usann.
Alkoholens mytologi
Hen må ikke nødvendigvis ha vært et geni, den første som, etter et par minutters pinlig stillhet rundt bordet, kikket ned i ølen sin, og tenkte: Kanskje dette hadde vært et greit samtaletema?
Men når folk deler av sin erfaring om fylla, drikkevarer, og den beryktede «kuren» mot bakrus, brer en rekke uprøvde, uvitenskapelige, og usanne forestillinger seg om i den ganske drikkekultur. Enten det være seg onkel Geirs fyllekur med brunost og Tabasco, eller det ekstremt levedyktige rimeriet om at vin og øl liksom blir krøll. Det er dette, blant mange andre ting, som kjemiker Alexander Sandtorv har satt seg fore å rydde opp i.
– Jeg tror mytene kommer til oss, ikke gjennom morsmelka, men «alkoholmelka». De har blitt en del av alkoholkulturen, sier Sandtorv, og legger til:
– En annen velkjent en, er denne om at man skal drikke masse vann, for ikke å få vondt i hodet.
– Og det stemmer ikke?
– Nei, det finnes ingenting som dokumenterer at det har en effekt på bakrus. Man blir sjeldent dehydrert når man drikker alkohol, og har man noen gang vært dehydrert vet man at det har helt andre effekter på kroppen enn bakrusen.
Denne myten har imidlertid Sandtorv en mistanke om hva kommer av.
– Vi har et ganske perverst forhold til det å være hydrerte i Norge. Å drikke nok vann er liksom løsningen på alt.
– Det vi glemmer er at for eksempel en halvliter er over 90 prosent vann. Du får i deg mer enn nok vann når du drikker for eksempel åtte halvlitere.
Dagsform er avgjørende
Apropos åtte halvlitere, kan undertegnede skrive under på at dette nok er et slags «tak» for egen toleranse i løpet av en kveld på byen. Samtidig kjenner de fleste av oss noen som kan hyle nedpå med 10-12 øl, reise seg, takke for laget, og til og med sykle hjem, som om ingenting har skjedd.
–Toleranse er veldig sammensatt. Først og fremst handler det veldig mye om dagsform, forteller Sandtorv.
Dagsform handler om hvor sliten du er, om du sov godt kvelden før og hvor mye du har spist. Deler av alkoholen du drikker forbrennes i magesekken, og dess mer du har i magesekken, dess mer får du forbrent der, før det går videre ut i blodet. Men toleranse kan også bygges opp ved, som man kanskje kunne tenke seg, å drikke ofte og mye.
– Drikker du mye, vil leveren din tenke «oi, shit, her er det jo alkohol hele tiden», og så produserer den ekstra enzymer, som bryter ned alkoholen.
Sandtorv legger til at, selv om dette gjør at man får bedre toleranse, slett ikke er å anbefale.
– Leveren din arbeider jo veldig hardt, og da slites den ut.
Les også: SiO deler ut hurtigtester som aldri før: UiO-studenter aner ikke at tilbudet finnes
Røyk og snus blir hodesus
På sommeren sitter man gjerne ute og drikker, og en sigarett hører, ihvertfall for noen av oss, med til utepilsen. Én blir fort til to, og før du vet ordet av det, har du kjederøykt to pakker. Dagen derpå våkner du opp med en råtten klump i halsen, og en følelse av at kroppen din består av 70 prosent giftstoffer. For døren står nok et slutte-prosjekt, som hvis du er riktig flink, kanskje holder helt til neste runde med utepils.
– Forskningen er helt entydig, for en gangs skyld. Den viser at store mengder nikotin fører til verre bakrus.
Da er det jo synd at det er akkurat på fylla at man gjerne vil ta seg en sigg?
– Ja, det er klart, men det er nettopp det at nikotinen også er et rusmiddel. Den tuller med kroppen og hjernen vår. Det blir på en måte en dobbel negativ effekt på kroppen.
Forskningen er helt entydig, for en gangs skyld. Den viser at store mengder nikotin fører til verre bakrus.
Det som funker
Svaret på spørsmålet «hvordan kurerer man fyllesjuke?», er selvfølgelig at det ikke finnes noen kur. Men Sandtorv har noen kloke råd om hva som kan gi en bedre kveld og en mildere bakrus.
– Rekkefølgen av hva du drikker har ikke noe å si, men det er faktisk variasjon fra drikke til drikke. Brunt brennevin og rødvin er det verste - pærebrennevin er spesielt ille. Men det betyr jo ikke at man ikke blir bakfull av for eksempel vodka, det er bare det at mørke drikkevarer gjerne inneholder flere stoffer en blanke, og dette går utover bakrusen.
Nattmaten er også noe Sandtorv er en stor forkjemper for.
– På fylla så går man jo kanskje en seks-syv timer uten å spise, det ville vi jo aldri gjort ellers.
Sandtorv forklarer at når leveren blir opptatt med å bryte ned alkohol, vil den kutte produksjonen av glukose. Dermed synker blodsukkeret, og lavt blodsukker er en viktig del av bakrusen.
– Å spise noe, det er ikke så viktig hva det er, før man legger seg, er veldig lurt. Da vil blodsukkernivået stige mens man sover.
– Så hva er ditt råd for å minimere bakrusen?
– Kom uthvilt og mett, styr unna store mengder pærebrennevin, stopp i god tid før du legger deg, drikk vann når du er tørst, og få i deg nattmat.
