Rapporterer ikke juks

I Universitas sist uke kom det frem at Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MatNat) ved Universitetet i Oslo (UiO) hadde null fuskesaker i 2006. Disse tallene stemmer ikke med virkeligheten.

De siste årene har Institutt for informatikk (IFI) hatt en fuskemengde på over tjue prosent ved de obligatoriske oppgavene, uten at instituttet har rapportert dette videre til fakultetet.

Førsteamanuensis i Informatikk, Arne Maus, sier de har oppfattet det som et signal fra fakultetet om at slike saker ikke skal rapporteres videre.

– Hvis fakultetet sier at vi skal gå videre med disse sakene, skal de få i bøtter og spann. Vi kan rapportere om flere titalls tilfeller hvert år, men har følt at dette ikke er noe å gå videre med fordi fakultetet da vil slippe plunder og teft, sier Maus.

Han mener det er vanskelig å få avgjørelser ut av prosessen.

– Det er en oppfattelse vi har hatt etter saker på 90-tallet som bare kokte bort i kålen, og hvor resultatet ikke forelå før kursene var avsluttet, sier Maus, og forklarer at de derfor har ordnet opp i sakene selv.

Overrasket

Studiedekan ved MatNat, Annik Myhre, ble svært overrasket da Universitas konfronterte henne med tallene.

– Dette kjenner jeg ikke til og det er ille hvis det er sånn. Dette er ting de ikke har rapportert videre til oss.

– Førsteamanuensis Arne Maus sier at han har tolket det som et signal fra fakultetet, etter saker fra 90-tallet?

– Dette er ikke fakultetets holdning! Jeg vet ikke hva som skjedde på 90-tallet, men det er mye som er forandret siden da, sier Myhre, som garanterer at saken vil bli fulgt opp.

Truet rettssikkerhet

Vanlig prosedyre ved mistanke om fusk er at instituttet innkaller studenten til et møte. Hvis mistanken står like sterkt uavhengig av om studenten innrømmer eller nekter fusk, blir saken oversendt Klagenemda. Studenten har da krav på gratis advokathjelp. Regningen må universitetet ta.

Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, sier at hvis mistanke om fusk kun avklares innad i instituttet, istedet for i en klagenemd, kan det på generelt grunnlag være et problem for rettsikkerheten til studentene.

– Det er jo for studentenes rettssikkerhet at vi blant annet har disse lovene og reglene, sier Bakken.

Får ny sjanse

Den hardeste straffen for fusk ved UiO er utestenging i ett år. Ved IFI kan den alvorligste konsekvensen bli å gjøre oppgaven på nytt, hvis studenten vedkjenner fusket og leverer en kvalifisert oppgave innen en uke.

– Da er det ytterst få som gjør det samme igjen, vi er tilhengere av å løse konflikter på lavest mulig nivå, og å få flest mulig studenter til å gjennomføre studiet, sier Maus

– En ukes utsettelse virker ikke veldig avskrekkende?

– Å løse en slik oppgave på en uke er ganske krevende. Har man da kopiert hele den første besvarelsen har man et problem. Det er bare under halvparten som klarer det. Mange prøver ikke en gang, og ender med å slutte på studiet, forteller Maus.

Hvis studentene nekter, ender saken med at de ikke får gå opp til eksamen.

Trenger avklaring

Bakken ønsker ikke å kommentere saken spesifikt, men bekrefter at fusk ved obligatoriske oppgaver skal behandles på samme måte som ved eksamensoppgaver.

– Klagenemda, som disse sakene skal rapporteres inn til, har noe takhøyde for denne typen kvalifiseringsoppgaver. Vi trenger å gå inn i en dialog med Klagenemda for å få en avklaring. Spesielt nå som retningslinjene for fusk er under revisjon, sier Bakken.

Fuskenedgang

IFI har på grunn av fuskeproblematikken utviklet et eget elektronisk kontrollsystem for programmeringsoppgaver. Kontrollsystemet ble for første gang tatt i bruk ved begynnerkurset i informatikk i høst, og Maus er svært fornøyd med verktøyet.

– Vi føler at vi rydder opp best selv, og det gjør vi nå. Det nye programmet har redusert fuskemengden med det halve fordi det er forebyggende.