Misforståelse førte til utestengelse

Tidligere i år ble «Anna» mistenkt for fusk. Grunnlaget for mistanken var at hun hadde tekstlikhet med noe av produktet Kunne exphil på nettsiden kunne.no. Dette førte til at hun ble utestengt fra Universitetet i Oslo (UiO) i et semester.

Nye retningslinjer

I 2023 ble det behandlet 561 fuskesaker i nemnda for studenter. Av de 561 sakene var det bare seks prosent som ble frikjent for fusk, ifølge Khrono.

Den første august trådte en ny universitets- og høyskolelov i kraft. I loven er det blant annet nye regler for selvplagiering. Det er ikke lenger fusk å gjenbruke upublisert arbeid og arbeid som ikke har gitt resultater. Regelverket definerer ikke forskjellen mellom fusk og slurv.

Arbeidsgruppa i universitets- og høgskolerådet mener at grensen mellom hva som er fusk eller slurv ikke alltid er like lett å trekke, og at faglig uenighet rundt dette er den største utfordringen for samordningen av fuskepraksis, ifølge Khrono.

Sekundærkilde eller primærkilde 

Kunne exphil er en digital læringsplattform utviklet av Universitetsforlaget som dekker exphilpensum. 

– Jeg benyttet meg av Kunne exphil og av pensumboka. Jeg kildehenviste til pensumboka, og brukte noe stoff derfra og noe fra Kunne exphil. Jeg prøvde å skrive om fra Kunne exphil så godt jeg kunne, men det ble litt tekstlikhet med nettsiden og dermed plagiat på noe av det, forteller Anna.

Anna refererte ikke til læringsplattformen ettersom hun trodde pensumboka Vite, Være, Gjøre var primærkilden til nettsiden. 

– Jeg brukte det samme kapittelet fra pensumboka og på Kunne exphil, så jeg tenkte det var best å referere til pensumboka, siden det er primærkilden. Det var ikke sånn at jeg unngikk å referere til Kunne exphil fordi jeg skulle late som det var mitt eget verk, men fordi jeg tenkte det var best å referere til primærkilden siden kapitlene var like.

Produktsjef i Universitetsforlaget Georg Kjøll understreker at primærkildene i exphil er originaltekstene som står trykket i pensumboken. Sekundærkildene er bokens kommentarfelt, og det som ligger av tekster, lyd og video på Kunne exphil og de må alltid siteres til. 

 – Vi har laget vår egen samling av sekundærkilder og gitt det tittelen Kunne exphil. Det er et eget sett med sekundærkilder som forholder seg til de samme tekstene som boka gjør, men med våre egne forfattere, forklarer Kjøll. 

Kunne exphil

Kjøll mener det er leit at det har skjedd misforståelser når det gjelder sitering av deres nettside. Uansett mener han at Kunne exphil er tydelige på hvordan man skal gjengi deres tekster:

– I Kunne exphil så er det siteringsinformasjon i hvert kapittel. Det står i starten av hvert kapittel hvem som har skrevet artikkelen og i slutten av hvert kapittel står det «slik siterer du» fra dette læringsløpet. 

Anna tenkte at pensumboka baserte seg på Kunne exphil siden strukturen i boka og på nettsiden nesten er identisk. 

Kjøll skjønner at man kan misforstå, men at strukturen er lik fordi både pensumboka og Kunne exphil skal dekke exphilpensum. 

Store konsekvenser 

Kjøll mener at misforståelsen hovedsakelig handler om etterretterlighet og siteringspraksis mer generelt. 

– Hvis det er flere dette skjer med så er det jo et tegn på at man burde være enda tydeligere i opplæringen av kildehenvisning på universitetene. 

For Anna har misforståelsen ført til en drastisk endring i livssituasjonen hennes. Hele prosessen har vært en påkjennelse for Anna. Derfor ønsker hun å stå frem anonymt i denne saken. 

– Jeg føler at som student så står du veldig alene i en sånn sak. Først får du mistanke sendt på e-post, og så sender Universitetet deg masse norske lover og nettsider om fusk og lignende. Du har mulighet til å forsvare deg, men du kan ende opp med å ikke bli trodd på, selv om du sitter og forteller sannheten, noe som skjedde med meg. Jeg vet ikke helt hvordan man skal klare å vinne en sånn sak alene som student.

Universitas har kontaktet UiO angående saken til Anna. Konstituert studiedirektør ved UiO Kristin Fossum Stene svarer følgende:

«Vi har forståelse for at det er en krevende situasjon. Studenter som mistenkes for fusk, har rett til å få dekket utgifter til advokatbistand. Studenter kan også få bistand fra Studentombudet.»

Videre forklarer Stene at forskriften om en handling skal regnes som fusk eller ikke skal ta hensyn til kandidatens studieerfaring og eksamenens studienivå.