SKREMMING: Studenter kritiserer UiOs håndtering av potensiell juks

KI-fusk:

Reagerer på skremmemøter

Studenter mener de innkalles til møter ved Universitetet i Oslo for å skremmes fra å fuske. UiO mener selv de følger egne retningslinjer, men studentene ønsker møtene dokumentert.

Publisert

Sist uke intervjuet Universitas tre studenter som innrømmet fusk med KI. Nå har vi snakket med tre studenter som har vært i møter ved Universitetet i Oslo (UiO) på grunn av mistanke om fusk. Alle tre er kritiske til at UiO kaller inn til møter uten gode bevis, og reagerer på at møtene ikke dokumenteres.

– Jeg fikk epost om at de mistenkte at jeg brukte KI fordi svarene mine var for generelle, forteller «Alex». 

Etter å ha levert en obligatorisk oppgave i forbindelse med en mappeinnlevering, ble andreårsstudenten innkalt til møte ved Humanistisk fakultet. «Robin» og «Vegard» ble også innkalt til slike møter. Alle tre ønsker å være anonyme, men Universitas har sett møteinnkallingene.

Bruk av anonyme kilder i Universitas

Universitas har som hovedregel at kilden til informasjon skal identifiseres, i tråd med Vær Varsom Plakatens punkt 3.1. Likevel er det noen ganger nødvendig å anonymisere kildene. I denne saken er kildene som har blitt mistenkt for fusk blitt anonymisert, da det å stå frem med navn ville kunne føre til en unødvendig stor belastning. I den ene studentens tilfelle er mistanken om fusk også en pågående sak.

Uforståelige analyser

I møtet ble de ikke spurt om de brukte KI, men forelagt det fakultetet mente var bevis på fusk:

– Foreleseren sa at hun hadde gjort noen tester på oppgaven min, forklarer Robin.

Ifølge Robin hadde foreleser generert eksempelbesvarelser ved bruk av KI, og gjort statistiske analyser der hun sammenlignet disse og studentenes besvarelser. Robin beskriver analysen, som kalles tekstembedding, som komplisert:

– Hun spurte om jeg forstod, men hun forklarte ikke hva tallene betød, sier Robin.

Tor Ole Bigton Odden, førsteamanuensis ved Center for Computing in Science Education på UiO, forklarer at modeller for tekstembedding trenes med store mengder tekst. 

– Ord som opptrer sammen i tekstene plasserer nære hverandre i et «meningsrom». Hund og katt vil være nære hverandre, og hund og partikkelakselerator langt unna, sier han.

Odden ser ingen god måte å bruke teknikken til å bevise fusk:

– Når en hel tekst embeddes tar man gjennomsnittet av alle de individuelle ordene og komprimerer tekstens mening. Du mister mye av nyansene.

Odden peker også på utfordringer knyttet til sammenligning av tekster, ettersom ulikheter over hundrevis av dimensjoner komprimeres til et enkelt tall.

– For å bevise juks trenger du nyanser, sier han.

Foreleseren sa at hun hadde gjort noen tester på oppgaven min

«Robin»

– Alt for komplisert

Universitas har sett analysene studentene ble forelagt på møtet, blant annet en tekstembedding. Her var deres svar, andre studentbesvarelser, KI-genererte besvarelser, samt Jane Austen-tekster visualisert som punkter på en graf. Alex forteller at hen ikke forstod foreleserens forklaring:

DOKUMENTASJON: Studentene mener UiO ikke dokumenterer fuskemøtene, til tross for at studentene har rett på referat.

– Det var alt for komplisert. Var du over diagonalen var det høy sannsynlighet for KI, forteller Alex. 

Foreleser skal ha pekt på punktet som tilsvarte Alex sin besvarelse og sagt at den lå høyere enn normalen. Heller ikke Vegard forsto ikke bevisene. Foreleseren skal ha sagt til ham at deler avbesvarelsen lignet på besvarelsene hun hadde generert.

– Det var et plott fra -6 til 6. Var du over 0 hadde du sannsynligvis generert teksten. Jeg var på 1, så rett over grensa, forteller Vegard. 

Kun Robin kjente til tekstembedding på forhånd. Hen var forundret over at dette var brukt som bevis for fusk.

Advarer studentene

Flere av studentene Universitas har snakket med forteller at de fikk inntrykk av at møtet kun var ment for å skremme dem. Dette fordi en ekstern person i møtene forklarte at det kun var dersom de fusket på eksamen at saken kunne ende i nemd.

– Jeg hadde inntrykk av at de hadde bestemt på forhånd at saken ikke skulle videre, forteller Robin.

– Jeg tenkte møtet var for å skremme oss fra å gjøre det igjen, forteller Vegard.

De er begge kritiske til at UiO kaller inn til møter uten å ha bevis for at studenten har fusket. 

Universitas har spurt UiO hvilke bevis som kreves for å innkalle studenter til møter, og hva UiO tenker om at studentene opplever å ha blitt skremt. 

Problemet er at ingen vet hva som ble sagt i møtet

«Alex»

Audun Digerud, studiedirektør ved UiO, opplyser på epost at de ikke vil kommentere enkeltsaker, men at «det humanistiske fakultet følger UiOs felles rutiner for fusk som beskrevet på Rutine for behandling av fuskesaker. En kandidat som mistenkes for fusk skal få skriftlig informasjon om saken, sine rettigheter og mulighet til å forklare seg skriftlig og/eller muntlig». Digerud ber studenter bruke fakultetets læringsmiljøkontakt eller Si fra-systemet dersom de ønsker å melde fra om sin opplevelse.

Det udokumenterte møtet

Ifølge UiOs rutine for behandling av fuskesaker kan mistanke om fusk oppstå på bakgrunn av plagiatkontroll, funn hos sensor eller forhold under skoleeksamen.

Ifølge rutinene har studenten rett til å uttale seg, i samtale eller skriftlig. Studenten kan ha med en selvvalgt støtteperson. I etterkant skal det sendes referat. Fakultetet vurderer om saken videresendes til nemnd for studentsaker. 

Ingen av de tre studentene fikk mulighet til å svare skriftlig eller ha med en støtteperson. Ingen mottok referat i etterkant, noe de reagerer på. 

– Problemet er at ingen vet hva som ble sagt i møtet og hva jeg ble anklaget for. Jeg skulle gjerne hatt et offisielt dokument i tilfelle jeg ble anklaget senere, sier Alex. 

– Det er naturlig med et referat etter et slikt møte. Det er rart at det ikke er registrert noe sted, forteller Vegard. 

Retningslinjene for behandling av fuskesaker gjelder mistanke om fusk ved eksamen. Møtene de tre studentene var innkalt til gjaldt en obligatorisk oppgave. Vi har derfor spurt UiO hva slags rutiner som gjelder for den typen møte studentene deltok i. Her viser studiedirektør Digerud til sitt forrige svar.

Når jeg har fått saksdokumentene må jeg skaffe en advokat

«Vegard»

Mistenkt igjen

– Etter møtet fokuserte jeg på å rette opp alt som var galt. Jeg skrev om hele oppgaven, forteller Alex. 

Alex og Vegard sier de brukte KI til språkvask, ikke til å skrive oppgaven. Etter å ha lest retningslinjene nøyere, forstår de at dette ikke var tillatt.

– Jeg endra på det før den endelige besvarelsen. Men innholdet er veldig likt den første oppgaven, forteller Vegard.

Etter å ha levert mappeoppgaven fikk Vegard brev om at han mistenkes for fusk på eksamen:

– Jeg fikk en greie i Altinn hvor det står at de mener teksten er generert. Når jeg har fått saksdokumentene må jeg skaffe en advokat, forteller han. Han legger til at det også er en ulempe at han ikke har dokumentasjon på det første møtet han ble innkalt til. 

Selv om situasjonen er alvorlig, er ikke Vegard spesielt bekymret.

– Jeg brukte ikke KI, så jeg har høy selvtillit. Men det viser hvor dårlig systemet er når de tar noen som ikke brukte KI.

Powered by Labrador CMS