Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør

I de siste årene har en ny bølge av misnøye blant unge menn vokst frem, og den har funnet sitt uttrykk på høyresiden. Misnøyen er ikke uberettiget. All statistikk peker mot at unge menn sliter med å finne sin plass i samfunnet. Det er bare ett problem: Det er tydeligvis min feil. 

En undersøkelse fra skolevalget i 2023 viser at en av fire unge menn mener at likestillingen har gått for langt. For ett år siden uttalte FPU-leder Simen Velle til TV2 at «All likestillingspolitikk har handlet om å løfte kvinnene, og det har gått på bekostning av oss menn». Velle gikk i etterkant tilbake på uttalelsen, men det satte fyr på debatten, og i tiden etterpå kom det rekordmålinger som viste at FRP vokste blant unge menn. 

Vi har vært tålmodige. Dører og samfunnsdebatter ble åpnet for å forstå. Jeg har hørt på podcaster, sett på dokumentarer og lest flere artikler. Likevel har vi ikke kommet noen vei. Senest forrige uke uttalte en ung mann til VG at «Menn som meg blir nedsnakket og ikke hørt. Det er få som hører på en som meg fordi jeg er ‘mann, 20’». Opplevelsen til menn er altså uforandret. 

Det er åpenbart at dette er levde opplevelser og følelser som disse guttene sitter med. Jeg tror på at unge menn i dagens samfunn ikke føler seg hørt. Kanskje har de også god grunn til det. Tall fra Unesco viser at mens flere jenter fullfører høyere utdanning og kommer seg inn på arbeidsmarkedet, går tallene ned hos guttene. Da er det klart man føler seg ignorert. 

Det er nå seks år siden Stoltenbergutvalget i sin norske offentlige utredning (NOU) ropte varsku om guttenes utgangspunkt i skolen. Det er tre år siden NRK kom med dokumentarserien Gutter mot verden om unge gutter som havner utenfor samfunnet. Simen Velle var i Debatten to ganger i løpet av 2024 på vegne av unge menn som ikke får seg en partner og som flykter til høyresiden. I 2024 leverte også Mannsutvalget sin NOU med 35 forslag for å sikre at likestillingen også går i menns favør. Det er rett og slett ikke riktig lenger at ingen lytter til gutta.

Til gjengjeld har vi i tålmodighetens navn tillatt en normalisering av anti-feminisme som er uløselig knyttet til unge menns høyrebølge. I desperasjonens øyeblikk er det lett å peke på den ene gruppen som etterhvert har begynt å prestere. Likestillingskampen har blitt mannehelseproblemenes evige syndebukk.

Jeg tror ikke at alle gutter som stemmer FRP, hater kvinner. Jeg tror ikke engang at de 47 prosentene av unge menn som sa at de ville stemt på Trump i høst, hadde avgitt samme svar i dag. Men jeg ønsker ikke å utelukke at noe kommer av en ørliten, kriblende underbevissthet. 

En Forbes-artikkel løfter frem hvordan flere mennesker tar lettere økonomiske råd fra menn enn kvinner. Vi har en underbevisst forutinntatthet om at kvinner ikke hører hjemme i økonomien. I en forverret verdensøkonomi, er det lett for 58 prosent av unge menn å tenke at Donald Trump ville vært bedre på å styrke verdensøkonomien enn Kamala Harris. 

Det er utrolig store problemer flere unge menn står overfor, og jeg vil ikke at noe kjønn skal tape på et likestilt samfunn. Jeg kommer likevel aldri til å kjempe for at vi jenter nok en gang skal gjøre oss mindre, når det tross alt er plass til alle. Jeg kjemper derimot for å fjerne kjønnsroller, et bedre skolesystem og sunnere folkehelse, fordi feminisme ganger oss alle. 

Til mann, 20: Jeg håper at når 8. mars-toget går forbi deg på lørdag, at det er uten bismak. Jeg håper at du kan være egne forutinntattheter bevisst, også skal jeg gjøre det samme. Til gjengjeld skal jeg dukke opp på mannsdagen i november, og jeg skal fortsette å lytte.Jeg er også redd for fremtiden, jeg er redd for verdensøkonomien og jeg er redd for samfunnet vårt. Men vi kan bare møte disse verdensproblemene hvis vi kan samarbeide.