Psykologiprofessor: – Politikken må adressere utfordringene

Blant studenter med foreldre som kun har videregående utdanning, ender kun 14 prosent opp med å ta en lengre grad. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Universitas har tidligere skrevet om førstegenerasjonsstudenten Susanne Sørli. Hun tar bachelor i internasjonale studier på UiO, og er den første i familien til å ta høyere utdanning. Med det representerer hun en minoritet på de norske universiteter og høgskoler.

Professor ved Det psykologiske institutt (PSI) Jonas R. Kunst mener at førstegenerasjonsstudenter er en gruppe som historisk sett har blitt mye glemt. Dette kan medføre at de har spesielle utfordringer som går ubemerket hen.

Politikerne legger vekt på at studiestedene må tilrettelegge, men mener at høyere utdanning ikke er for alle.

Manglende tilknytning

I forrige utgave av Universitas fortalte forsker Juni Katrine Lie at overgangen til universitetet kan være stor for førstegenerasjonsstudentene. Psykologiprofessor Kunst stemmer i, og mener dette kan by på utfordringer når det gjelder tilknytning og identifikasjon med studiestedet.

– Hvilke tiltak må på plass for å tilrettelegge for førstegenerasjonsstudentene?

– Politikken må først og fremst adressere utfordringene førstegenerasjonsstudentene står overfor.

Dette kan innebære økt bevilgning til utdanningsinstitusjoner for tiltak spesifikt rettet mot disse studentene, mener Kunst. Han ønsker i tillegg at utdanningsinstitusjonene i større grad legger til rette for førstegenerasjonsstudentene med for eksempel mentorprogrammer, seminarer om akademisk kultur og hjelp med studieteknikk.

Politiske tiltak

Marit Knutsdatter Strand (Sp) sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité. Hun mener tilrettelegging må skje både sosialt og faglig. 

– Det hviler et stort ansvar på utdanningsinstitusjonene å legge til rette ved studiestart.

Dette kan være initiativ i regi av utdanningsinstitusjonen, frivilligheten og lokalsamfunnet på studiestedet. Ifølge Knutsdatter Strand kan dette skape en sterkere følelse av tilhørighet og fellesskap der man er. Da blir sjansen mindre for at man faller fra og dropper utdanningen, mener hun.

Stortingskollega Abid Raja (V) mener nøkkelen til å vinne førstegenerasjonsstudentenes gunst ligger i å gjøre utdanningsinstitusjonene attraktive. Han mener valgfrihet er en stor del av dette.

– Vi må sikre en skole- eller studiehverdag der man opplever frihet til å velge egne fag, og sikre engasjerte undervisere som gir motivasjon og mestring i det de driver med.

Raja påpeker også verdien av et hyggelig campus med gode menneskemøter hvor trivsel står i høysetet.

Reelt like muligheter

– Er det et mål at flest mulig skal ta høyere utdanning?

– Nei. Men det er et mål at alle skal ha de samme mulighetene til å gjøre det.

Det sier Grete Wold fra Sosialistisk Venstreparti. Det viktigste for Wold, er at alle, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, har råd til å studere, bo og muligens flytte til en annen by.

– Det er viktig at unge voksne opplever det som trygt og enkelt å begynne å studere. Det handler om å ha en sikker studiestøtte man føler man kan leve av, og å ikke være avhengig av mor og fars lommebok, ifølge Wold.

Raja mener statistikken fra SSB illustrerer hvordan foreldres utgangspunkt ofte har stor påvirkning på barns valg. Ifølge han er det derfor samfunnets jobb å gjøre det kjent for elever tidligere i skoleløpet hvilke muligheter de har. Han mener dette også vil ha en effekt på lang sikt for førstegenerasjonsstudentene, ved at de over tid har lært seg å ta egne valg.

– Alle ønsker ulike ting for seg selv. Vi politikere må legge til rette for at alle har de samme mulighetene, men også friheten til å velge selv.

Kan skape samfunnsutvikling

I spørsmål om klasse og ulikhet er det en kjensgjerning at personer med høyere utdanning kommer bedre ut enn andre samfunnslag. Om hvorvidt høyere utdanning i så måte er et gode, sier Himanshu Gulati (Frp) at utdanning utvilsomt er med på å bevege samfunnet fremover. 

Likevel mener han at spørsmålet inviterer til en større debatt. Det er ikke nødvendigvis et mål at alle skal ta høyere utdanning, men heller at utdanningsmulighetene fyller kompetansebehovene som næringsliv og samfunnsliv foreslår, mener Gulati.

Knutsdatter Strand er langt på vei enig.

– Flest mulig bør ta høyere utdanning for å øke sine egne muligheter, og fordi det styrker samfunnets muligheter for å ta Norge framover.

Hun understreker at høyere utdanning først og fremst skal være en universell mulighet for å få flest mulig inn i arbeidslivet, sier Knutsdatter Strand, men mener samtidig at det ikke et mål i seg selv at unge voksne tar høyere utdanning.

Ikke for alle

Til tross for at Gulati vektlegger utdanning som avgjørende for samfunnsutvikling, tar han et stort forbehold.

– Vi kan ikke se oss blinde på høyere utdanning, sier Gulati som derfor mener god tilrettelegging like gjerne kan handle om tettere samarbeid mellom yrkesfag på videregående skole og næringslivet slik at ungdommer opplever å ha lærlingplass fra første dag.

Også SVs Grete Wold vedgår at høyere utdanning ikke er den rette løsningen for alle.

– Vi trenger varme hjerter og kloke hoder på alle nivå, ikke bare det akademiske.