Doomscroller-epidemien

Jeg er 11 år og i en dryppsteingrotte på Kreta, da jeg kjenner en grottedråpe treffe toppen av hodet mitt. «Hva skjer hvis jeg får dryppstein i hodet», spør jeg mamma. «Da kommer det til å vokse ut en stein», svarer hun. I litt for mange år etter dette bruker jeg lange tider foran baderomsspeilet på å lete etter steinspor i hodebunnen. Dette er et prakteksempel på epistemisk tillit: Et feinschmecker psykologbegrep som betegner tilliten man har til et individ på bakgrunn av ikke bare deres intellekt, men den emosjonelle relasjonen man har til individet. 

Det kommer en tid i livet der man skjønner at mamma ikke er en allvitende gud. Kanskje kommer det samtidig som kildekritikkursene vi pløyer oss gjennom på grunnskolen? Men skal vi tro psykolog Frode Thuen er vi faktisk ikke så kritiske som vi liker å tro. Ifølge Thuen settes vår epistemiske tillit på prøve i den kontinuerlige strømmen av motstridene informasjon og konkurrerende virkelighetsbeskrivelser. 

Thuen gir uttrykk for at vi lever i en tid hvor institusjonell tillit står på vaklende grunn i konkurransen mot diettdamer og sjarmerende kjekkaser på sosiale medier. Han, som flere andre, er bekymret for befolkningens overkonsum av ikke-redaktørstyrte medier. Ønskelig er det nok for pappastat at doomscrolling skjer innenfor trygge rammer. 

Fordi det er skummelt når Zuckerberg fjerner faktasjekking på Meta. Og det er skummelt når gutta som vil bombe likestilling tilbake til steinalderen får infisere algoritmene. Det er lett å skremmes når man hører og ser de konservative bølgene skylles inn mot vårt sosialdemokratiske land. 

Jeg stusser over at Norge befinner seg i en sannhetskrise, samtidig som flere enn noen gang tar høyere utdanning. Å studere er å tilegne seg kunnskap, ofte ved hjelp av undersøkelser og studier fra andre mennesker. Tekstene vi studerer utgjør innmaten av påstander de fleste innenfor fagfeltet er enige i. For min roomie på utviklingsstudier har Paul Hopper, forfatteren av mursteinen Understanding Development, gitt godt belegg for å tro på påstanden «trickle down economics er noe piss» (quote roomie). Venninnen min som studerer medisin har havnet i den uheldige situasjonen å bli passiv røyker i mitt nærvær. Hun kan jamt og trutt informere om at undersøkelsene som bidro til å innføre røykeloven i 2004 fortsatt er gjeldende, selv om det har blitt trendy å røyke igjen. 

Universitetet gjør oss ganske gode på kildekritikk. Noe jeg tror vi klarer å ta med ut av forelesningssalen og inn i scrollingen. Dessuten er det ikke gitt at utsagnene til Gutta AS og andre internettprekere er representative for resten av Norge. 

Det er ikke nytt at ekstreme typer, som Gutta AS, får råde på nett. Likevel viser en studie fra 2020 at kun 6 prosent av den norske befolkningen aktivt ytrer seg i sosiale medier. Statistikken viser også at de fleste som uttaler seg står på ytterpunktene politisk. Trolig har nok prosentandelen økt siden den gang, men poenget er det samme. Ettersom sosiale medier ikke er redaktørstyrte, blir den som roper høyest hørt. Så når Gutta AS slenger dritt om damer på nettet er det skummelt, men jeg tror store deler av befolkningen vil si seg uenig i deres uttalelser. 

Jeg sier ikke at det ikke finnes en høyrebølge. Den finnes, og det skremmer meg. Jeg sier heller ikke at oss dødelige doomscrollere ikke påvirkes av trynefaktoren på uutdannede influencere som snakker piss. Men jeg tror de kildekritiske brillene sitter litt stødigere på nesa enn mange bekymrer seg for. Jeg tror og håper at kildekritikken vi har lært gjennom årene ikke bare brukes som et redskap for å komme seg gjennom utdanningsløpet. Og for oss som ikke surfer på høyrebølgen vil den dumsnille, epistemiske tilliten møte ufarlige algoritmer om matlaging, kjendiser og kjerringråd. Dersom Guttasprut dukker opp i feeden himler vi med øya og blar videre. 

Epistemisk tillit er jo litt gøy. Det frister mer å lage fylte fastelavnsboller presentert av en digg instadame enn å blåse støvet av Fra Boller Til Burritos av Helsedirektoratet.