Finn lyspunkt i frivilligheten

Å begynne på studier er en stor overgang. Selv i egen hjemby. Jeg studerte i Bergen, for så å flytte tilbake til Oslo for videre studier. Selv om jeg er herfra, måtte jeg finne ut av hvordan hjembyen var som voksen. Fadderuke viste seg å være for de som begynte i 1. klasse, ikke oss på høyere nivå. 

Praktisk talt alle medstudentene mine kjente hverandre fra før. En lektor kommenterte flere ganger at dette kunne være vanskelig, noe jeg prøvde å ignorere. Jeg tok initiativ for å bli kjent med andre, men ga opp etter hvert. Ved flere anledninger opplevde jeg å bli holdt utenfor. Semesteret ble derfor mer krevende enn det jeg så for meg. Å dra til en plass du ikke trives på nesten alle dager i løpet av en uke er kjipt.

Men det finnes alltid lyspunkt. Selv ble jeg introdusert for Cafeteatret. Her fikk jeg oppleve slampoesi for første gang, som jeg falt pladask for. Det ble mange turer dit, som hjalp meg gjennom den ellers ensomme studenttilværelsen. Om du er en av dem som faller utenfor klassemiljøet, vil jeg anbefale å finne noe på fritiden som kan lyse opp dagene. Frivillignettverket er stort, og du har mulighet til å jobbe med noe du brenner for, eller kan starte opp noe selv. Personlig har dette gitt meg venner for livet og viktig arbeidserfaring.

Det er viktig å ta vare på seg selv, men også andre. De du går i klasse med, er muligens fremtidige kollegaer av deg. Det kan også folk fra frivilligmiljøet bli. Husk at selv et smil kan lyse opp en hel dag for noen. Det har jeg selv erfart. Bygg hverandre opp, ikke ned! 

Veien min inn i yrkeslivet ble ikke studiene, men det jeg gjorde som frivillig. Nå er jeg tekstforfatter, og opptrer fremdeles med slampoesi på forskjellige arrangementer og arenaer rundt i Norge. Jeg håper derfor du vil holde fast på lyspunktene du finner ved siden av studiene.

Lykke til med høstsemesteret!