– Det går akkurat rundt
En tømrer, en moteforsker og en fotballkommentator, alle er studenter. Hva mener de om regjeringens statsbudsjett for 2025?
Mange studenter ventet spent mandag morgen for å se om regjeringens gavmildhet ville nå studentene. Forslagene som kan styrke studentøkonomien var blant annet økning av frikortgrensen og skattelette for de med lavest inntekt. Samtidig foreslår det å oppjustere studielånet med 2,9 prosent, noe som er mindre enn den forventede prisveksten og dermed vil gi studentene mindre å rutte med.
Universitas har snakket med et utvalg av studenter som jobber i bransjer litt utenom det vanlige om hvordan endringene påvirker deres økonomi. Blant dem var det blandede reaksjoner.
– Ny dieseltank
Vetle Ringdahl Nefjen er i fullt fokus med en vinkelsliper på taket til et hageby-hus, da Universitas møter han i Sogn Kolonihage. Han jobber som tømrer og har drevet et byggefirma i to år. I tillegg tar han en bachelor i ingeniørstudiet ved OsloMet.
Når spurt om arbeidslivet sitt, beskriver Nefjen hektiske 37 timers arbeidsuker og forventninger om å være tilgjengelig døgnet rundt, grunnet spontane telefonsamtaler og potensielle befaringer med kunder. Til tross for dette holder han hodet over vann.
– I starten var det vanskelig, men nå har jeg funnet en rytme mellom studiet og jobben.
Han har fått med seg forslaget til det nye statsbudsjettet og er skuffet over den snevre satsingen på studenter.
– Jeg har muligheten til å jobbe mye og da har jeg råd til å kjøpe meg for eksempel et nytt par med briller. Den muligheten er det ikke alle studenter som har. Flere sliter med å betale husleia og da er det ikke skatten som må reduseres, det burde heller satses på et bredere utvalg ordninger.
Nefjen forteller oss at han tjener litt over 100 tusen i året. Det betyr ifølge den nye inntektskatten at han kan kose seg med 2200 ikke-skattepliktige kroner neste år.
– Det går nok til innkjøp av en ny dieseltank eller et par kaffe i kantina, sier han.
Kunsten å jobbe mye
Universitas møter galleriassistent og moteforsker Melissa Alejandra Camargo på motebiblioteket i stasjonsmesterboligen ved Nasjonalmuseet. Hun jobber der gjennom praksisemne for mediestudenter. Hun tar en master i Screen Cultures på UiO. Ukene hennes preges av mange arbeidsdager. Vanligvis er hun på motebiblioteket fra tirsdag til fredag og tar helgevakter på kunstgalleriet QB.
– Begge jobbene er både givende og relevante for utdanningen min. I tillegg er arbeidsmarkedet for oss studenter så vanskelig å komme seg inn på, så jeg prioriterer å bygge en god CV.
– Klarer du deg på inntekten du får av det?
– Ja det går akkurat rundt, men noen ganger må jeg spe på med enkelte sidejobber som stylingjobber eller kreativ freelance. Uten det, lånekassen og inntekten fra galleriet hadde jeg ikke hatt sjans.
Camargo syntes det er flott at regjeringen har valgt å øke frikortgrensen, men synd at de ikke har mettet studiestøtten med mer enn et par tusenlapper.
– Slik som det er nå vil ikke vi studenter ha nok å rutte med, særlig med den forventede prisveksten på alt mulig det kommende året. Det er urealistisk å forvente at heltidsstudenter skal jobbe så mye som de i realiteten må. Det skulle vært bedre tilrettelagt for de som ønsker å fokusere mer på studiet.
1-0 til lommeboken
Ballen triller videre til fotballkommentator Even Funderud som snakker med Universitas over telefon fra soverommet sitt. Han går tredje året journalistikk på Høgskulen i Volda. For å ha til salt til grøten jobber han både som sportsjournalist og kommentator for den norske sportstrømmetjenesten MyGame.
– Jeg må skrive én sak i uka. I helgene kommenterer jeg nasjonale fotballturneringer for gutter, og 2.divisjon for kvinner. Det er en veldig fleksibel jobb som jeg kan gjøre fra pc-en. Det gjør jobben enkel å kombinere med studiehverdagen, sier han.
Han mener økningen av frikortet er svært gunstig for mange studenter, til tross for at det ikke utgjør en merkverdig forskjell for lommeboken hans. Derimot tjener han litt for mye til å falle under grensen og det er skattelette som blir relevant for ham. Likt med Nefjen kan han spare opp til 2200 kroner neste år.
– Joda, det blir et par pils det, men egentlig er det penger som bare forsvinner inn i økonomien. Jeg skal tenke på det neste gang jeg er på byen, at staten har betalt for ølen.