Frie tøyler til flinke folk
Kan det virkelig være sant at statskanalen har lært seg å kødde?
Hva: Hellerudsvingen
Hvor: NRK TV
NRK har en lang tradisjon med å spenne ben på seg selv i ungdomssatsingene («Hva om vi lager Skam på nytt, bare at det denne gangen foregår på ByGdA?»). Det er så klart moro å forestille seg hvordan NRK fortvilet prøver å nå ut til unge i en slags “How do you do, fellow kids?”-tilnærming, eller at statskanalen fortsatt driftes av virkelighetsfjerne Jon Bernander-skikkelser med tilsvarende lingo, hvor ungdomssatsingene utarbeides ut ifra tohundresiders «verdistrategier og målgruppebevisst-tenkende visjonsdelmål», alt sammen forankret i den stolte, bimediale mediebedriften med kjerneverdiene bærende fanehøyt. Det er rett og slett flauhetsbasert, og ikke særlig munterhetsmangsomhetsorientert.
Nå ja, nå kan det faktisk late til at NRK har tatt til fornuft. Mye kan tyde på at oppskriften på en god ungdomsserie består i å ansette flinke folk og forsyne dem med et generøst budsjett, for så å trekke seg tilbake og ellers gi dem frie tøyler. Tanken er at friheten til å kødde og leke seg oftere enn ikke vil avgi et resultat som både er snodig og av høy kvalitet.
Nå foreligger en ny animasjonsserie av Erlend Mørch og Steinar Klouman Hallert, Hellerudsvingen, på statskanalen. Serien følger de tre vennene Erlend, Steinar og Hassan,
hvor ungdomsskole-settingen og animasjonsstilen trekker tankene til ikoniske Terkel i Knipe, mens de springende og ofte helt søkte plotlinjene minner om South Park. I de to første episodene er samene på krigsstien, i den tredje er et kjønnskifte og ulekker ungdomspuling i fokus. Hellerudsvingen balanserer helt på kanten, men vipper utrolig nok aldri over i noe ugreit. Det er drøyt og ofte ekkelt, men også veldig, veldig gøy. Dynamikken mellom de tre vennene er bærende for serien, og fører faktisk en relativt realistisk ungdomsskole-lingo. Klouman Hallert gir stemme til alle karakterene foruten Erlend, og leverer en solid jobb.
Jo, kanskje er Hellerudsvingen iblant nokså teit og enda oftere direkte nasty, men det er samtidig et helhjertet prosjekt og lykkes på det desidert viktigste området: Det er gøy.