Når profitt møter journalistikk

I 1933 ble alle private kringkastingsselskap samlet og underlagt en offentlig avsender: Norsk rikskringkasting (NRK). Formidling til allmennheten ble ansett som et offentlig oppdrag, og skulle derfor være nettopp dette gjennom NRK. Med mediemonopol kom også formidlingsmakt, og NRK møtte kritikk fra den politiske høyresiden, som fremmet et ønske om flere avsendere og valgmuligheter for befolkningen.

Siden den gang har mediebransjen blitt liberalisert, og NRK har ikke lenger enevelde på informasjonsfronten. Likevel, tross at mediebransjen puster kapitalismens konkurranseånd, er NRK fortsatt, og burde forbli, en offentlig avsender med oppdrag om å nå hele landets befolkning, uavhengig av sponsorer. Da er det bekymrende at Norges største parti, per dags dato, meddeler at de ønsker å selge den landsdekkende, offentlige kringkasteren, samt minke pressestøtten til aviser rundt i landet. 

Argumentasjonen til Fremskrittspartiet (FrP) baserer seg på rettferdig konkurranse blant alle parter som deltar i informasjonsflyten og journalistikken. Tanken er sikkert logisk, men i praksis vil fri konkurranse kunne ha alvorlige konsekvenser for det norske mediemangfoldet.

Selv om de fleste redaksjonelle medier i dag eies av private aktører, har staten fortsatt et lovpålagt ansvar å legge til rette for god informasjonsflyt og troverdig journalistikk. Den hyppige nedbemanningen og kostnadskuttene i norske redaksjoner er ett av mange tegn på behovet for offentlig støtte, for å dempe slagene av konkurransens spisse albuer. Uten bidrag fra det offentlige vil mange lokale, kreative aktører trolig gå av veien for store mediehus. 

En slik form for konkurranse vil ikke øke befolkningens valgmuligheter og forsterke individenes ytringsfrihet, men sannsynligvis føre til økt oppslutning hos allerede betydningsfulle redaksjoner. Det er viktig med et forutsigbart, offentlig bidrag for å sikre mediemangfoldet: markedskreftene holder ikke som eneste rammeverk.

NRK er en institusjon med unik fremgangsmåte sammenlignet med kommersielle redaksjoner: De får ikke reklamefinansiert profitt av sin rolle som informasjonskilde. Det florerer for tiden store mengder falske nyheter på digitale plattformer, i tillegg til en algoritme-rytme med radikaliserende effekt. Tilliten til mediene svekkes, Musk-imperiet blir stadig større og mindre lønnsomme redaksjoner mister formidlingskraft til fordel for etablerte eliter. 

Jeg tror at konkurransen i medieverdenen har flere positive utfall. Å gi befolkningen valgfrihet, i tillegg til å la næringslivet utvikle gode plattformer for diverse tilbud, er viktig. Samtidig kan konkurranse være en beinhard overlevelseskamp, der de gjenværende redaksjonene ikke nødvendigvis vil prioritere eller møte Norges mål (og krav) om mangfold og ytringsfrihet. 

Økonomisk lønnsomhet burde ikke være eneste drivkraft for journalistisk produksjon. Befolkningen trenger en troverdig nyhetskilde som streber mot aktualitet for allmennheten. Her er NRK et viktig middel for å ivareta befolkningen gjennom representasjon. 

NRK har en særegen og viktig rolle i det norske mediemangfoldet. Med et internett i stadig forandring kan en eventuell avskaffelse av kringkasteren være problematisk. Det er viktig med konkurranse, men det er også viktig med journalistiske hensikter fremfor profittpreget motivasjon i et digitalt landskap som begynner å ligne en episode fra Black Mirror.