Frelseren fra Sørlandet

Ministerstolen for forskning og høyere utdanning har vært et politisk varmesete de siste fire årene. Under Ap-Sp-regjeringen ble posten en Senterparti-karusell: Fra Ola Borten Moes aksjeskandaler, via Sandra Borchs masterfusk, til Oddmund Hoels korte visitt som endte i regjeringskrise. Ikke at Hoel utløste den, vel å merke. Nå er stafettpinnen overlevert til Arbeiderpartiet.

Den hjemvendte 

Universitas befinner seg i den samme sofaen vi satt i for knappe to uker siden. Da takket Hoel for seg. Foran oss sitter en smilende sørlending på 47 år, kjent som en legende i studentpolitikken. Hun beskriver sitt forhold til sektoren som et ekte kjærlighetsforhold. 

– Har du tenkt å bli en mer stabil minister? spør Universitas den nye kunnskaps- og høyere utdanningsministeren, Sigrun Aasland (Ap).

– Ja, det får vi jo absolutt håpe på, svarer hun. 

Som internasjonal leder og senere leder for Norsk Studentunion var hun spesielt engasjert i Vest-Sahara.

– Hva slags student var du egentlig? En sånn «Alltid på lesesalen», eller var du litt mer sånn «jeg vil ut å demonstruere!»

– Det ble nok en del demonstrasjoner, ja. Men mest tid gikk nok med på studentpolitikkens kontorer. 

Men når samtalen dreier seg mot dagens studenters engasjement i Palestina-spørsmålet, blir ministeren mer diplomatisk:

– Det tror jeg det er lurt at jeg ikke mener noe om. Det må institusjonene få bestemme selv. Men at studenter og forskere engasjerer seg i internasjonal politikk, det tenker jeg er bra.

– Ikke late, bare nysgjerrige

Ifølge Studiebarometeret skyter bruken av kunstig intelligens blant studenter i været. 81 prosent av studentene bruker kunstig intelligens i studiearbeidet sitt, men bare én av tre har fått opplæring viser resultatene. Da NRK snakket med daværende minister Oddmund Hoel (Sp) våren 2024, ønsket han ikke nasjonale regler, men oppfordret sektoren til å finne en felles linje.

Nå lover Aasland handling: Regjeringen skal sette ned et ekspertutvalg som skal se på KI. 

– Men hva tenker du når fire av fem studenter bruker kunstig intelligens, er det et varselstegn eller et sunnhetstegn?

– Det er bra – og ikke overraskende – at studenter er nysgjerrige. KI er nytt, så det er smart å utforske bruken.

– Det er ikke slappe studenter man har som bruker for mye KI? 

– Det er det ingen grunn til å tro. Jeg vil heller si det er antakelig nysgjerrige studenter.

– Inviter meg gjerne

En undersøkelse utført av Sentio og Khrono avslørte at kun 12 prosent av studentene visste at Oddmund Hoel var ministeren som hadde ansvar for deres studenttilværelse. Det som derimot sitter igjen, er at han kysset, men ikke klinte med ansatte i samme departement.Universitas stiller derfor spørsmålet: Hva slags minister planlegger Aasland å være for studentene?

– Jeg ønsker å være en tilstedeværende studentminister, svarer hun og legger til: 

– Selv om synlighet ikke alltid er den beste målestokken på hvor god jobb man gjør, tror jeg det er verdifullt å være synlig på campus, delta aktivt i studentpolitikken og debatten.

Selv om hun verken ville rusle rundt med Universitas eller åpne dørene til kontoret sitt, insisterer hun i intervjuet at hun mer enn gjerne tar turen til universitetene.

– Ja, det er bare å invitere!

Aasland fikk ikke bare nøkkelkortet fra Senterpartiets rekke av utdanningsministre, men også det omstridte vedtaket om skolepengeordningen for studenter utenfor EØS. Et vedtak som kan utfordre hennes mål om økt internasjonalisering av akademia. Både NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak og SAIH-leder Selma Bratberg har sagt at de håper hun vil kjempe mot det. Aasland ser to hovedspørsmål i denne saken: skolepenger og norskkrav. 

– Jeg tror vi skal se på skolepenger. Og så er det ikke opplagt at de ikke skal ha det. For alle andre land vi sammenligner oss med, har det på en eller annen måte, sier hun, før hun legger til: 

– Vi skal for det første sørge for at vi er et land det er attraktivt å komme til for flinke studenter. Og så skal vi sørge for at vi også er solidariske og gir muligheter til de som kommer fra land der utdanningsmulighetene er dårlige.

Studenter må dultes

– I dag må vi tilpasse utdanningen for flere studenter, og naturligvis da også for flere med mindre interesse og dårligere forutsetninger enn i eliteutdanningens tid. Sånn sett går jeg med på at dette har endret utdanningen, sa Oddmund Hoel til Universitas forrige uke. 

Spørsmålet var hvordan han stiller seg til påstanden at en ny analfabetisme er i emning på universitetene.

– Er du enig? Må vi tilrettelegge mer? 

Det blir stille i rommet.

Aasland velger å ikke kommentere direkte. I stedet understreker hun at universiteter og høyskoler er viktige for studentenes gjennomføring, men at studentene også må tilpasse seg kravene.

– Jeg tror...det er litt dilemma, ikke sant? sier ministeren og stopper opp, før hun fortsetter: 

– Hvor mye digital undervisning man skal ha, er et tema mange er opptatt av, særlig de som har jobbet noen år. Samtidig er det viktig at universiteter og høyskoler møter behovet for samlingsbasert opplæring, men også holder fast på verdien av fysisk tilstedeværelse på campus. Vi må både tilpasse oss og være tydelige.

– Man må tørre å dytte studentene litt, rett og slett? 

– Det kan nok også hende. Nå er det sikkert mange ulike behov, men det er jo bra for studenter også å ha fysisk undervisning og et sosialt miljø. Det har i alle fall jeg erfart selv. 

Grimstad girl 

– Det har vært flere utskiftninger av høyere utdanningsministre. Planlegger du å bli værende litt lenger?

– I politikken vet man aldri – Men jeg jobber med utgangspunkt i at hver dag teller.

Så kommer det uunngåelige spørsmålet. Ministeren er ikke hvilken som helst politiker. Hun er nemlig sørlending fra «dikterens by», Grimstad, hvor Knut Hamsun, Henrik Ibsen og Dag Otto Lauritzen har satt sine spor. Dette er noe Arbeiderpartiet ikke har hatt i regjeringen på 14 år.

– Hva tar du med deg som sørlending inn i ministerrollen?

– Hmm, jeg er blid og grei…

– Og jeg har en positiv innstilling og tror det er fullt mulig å snakke om alt med folk jeg møter. Det er viktig.

 Merk: I papirutgaven av denne saken ble det skrevet at Aasland ser «norske krav» som viktig i spørsmålet om skolepenger for internasjonale studenter. Det var feil, og er nå endret til «norskkrav».