Slik kan framtidens Frederikke se ut

– Hvor de pengene kommer fra, vet vi ikke ennå. Sannsynligvis vil det komme fra ulike potter. Når det gjelder det nye «mellombygget» så vil det også komme an på hvilke funksjoner som eventuelt skal inn i bygget. Men det blir jo opp til de som sitter på pengesekken i universitetsledelsen.

Seniorarkitekt Thomas Forslund Johnsen ved UiO speider opp mot Frederikke-bygningen mens han veiver rundt med en plantegning på størrelse med en liten bordflate.

– I dag er baksiden av Frederikke og Idrettsbygningen en 120 meter lang, død fasade hvor det stort sett er avfallshåndtering og varelevering som foregår, fortsetter han.

Den bleke januarsola speiler seg i Blindern-monumentet, Haukelands «Air», som i sin tur kaster skygger over Johnsen og de to arkitektkollegene, Børge Opheim og Ingrid Roalsø. Opheim er prosjektleder for Frederikke-prosjektet og arkitekt i Rebuilding, mens Roalsø er arkitekt i Rodeo. Både Rebuilding og Rodeo er engasjert i prosjektet gjennom en rammeavtale med UiO.

Og nå er skissen de har jobbet på det siste året endelig klar: Frederikke, Kristian Ottosen og Idrettsbygningen skal alle gjennom totalrenovering, hvis arkitektene får det som de vil.

Les mer om detaljene rundt prosjektet i faktaboksen nederst i saken.

En indre revolusjon

Den estimerte prislappen ligger på nær 800 millioner kroner, gitt at alle planene i prosjektskissen blir vedtatt. Men det er lagt opp til at man kan velge å gjennomføre kun deler av prosjektet, eller å utføre det det bit for bit.

– Det vil uansett bli svært kostbart å bare fikse det som må rehabiliteres for at byggene skal tilfredsstille dagens krav til tekniske løsninger og energiforbruk. Når man uansett skal bruke så mye penger på å oppgradere et kantinebygg for de neste 60 årene, ville det vært feil av oss å ikke gå omveien og spørre oss selv hva fremtidens kantinebygg skal være, sier Johnsen.

Svaret på hva framtidens Frederikke skal være, er ifølge arkitektene å åpne for bedre serveringsmuligheter på bakkeplan og mer lysinnslipp i selve bygget der første etasje i dag ligger som en nokså mørk korridor.

I hjertet av Frederikke foreslås det et stort og åpent rom som inviterer til både kaffepauser, studiejobbing, mingling og muligheter for arrangementer. Hva skal rommet hete? Agora, så klart.

Studentenes nye høytårn

Det mest slående ved første øyekast er likevel forslaget om å bygge et helt nytt «glasstårn» på toppen av Frederikke-bygningen. Tårnet har fått det tentative navnet Cecilie Thoresens Hus, etter kvinnesaksforkjemperen og politikeren som var Norges første, kvinnelige student. Høybygget er nemlig spesielt tegnet for og myntet på studenter.

– Innspillene som kom fra studenter om at det er mangel på areal til foreninger og steder der studentene selv kan være og ha litt råderett over er mye av utspringet for høyhuset, sier Roalsø.

– Det krever kanskje litt tilvenning for noen, men litt av tanken med høyblokka er å gi studentene en sterkere tilstedeværelse på campus. På Øvre Blindern har fakultetene hver sine høyhus mens rektor og universitetsadministrasjonen sitter oppe i Lucy Smiths hus, sier Johnsen, og legger til:

– Dette kan bli studentenes høyhus på campus og et viktig bidrag til å forsterke campus som møteplass og læringsarena.

Løsning på Problemveien

Det nye tårnet har også en annen viktig funksjon: Det signaliserer en planlagt passasje mellom Frederikke-plassen og Problemveien. Problemveien fungerer i dag først og fremst som en ren «bakside» med varelevering, søppelhåndtering og parkeringsplasser.

– Det er viktig å oppgradere hele denne delen til å bli en del av universitetslivet, sier prosjektleder Børge Opheim, som legger til at dette er en videreføring av ambisjonene lagt fram i masterplanen for UiOs eiendommer som ble lagt fram sommeren 2021.

Der kommer det fram at Problemveien skal bli en gjennomgående bygate og «den viktigste forbindelsen fra Ring 2 og indre by til Ring 3 og Gaustad», der det nye Livsvitenskapsbygget til UiO allerede er under utbygging.

– Dette viser en ambisjon om utvikling av en kunnskapsakse der Frederikke skal ha en mer sentral plassering, forklarer Opheim.

Les også: Forbanna på UiOs klima­stra­tegi: –⁠ Hårrei­sende

Høyhus eller ikke høyhus?

Dét er det store spørsmålet. Det nye høybygget er nemlig også det mest usikre ved skissen, fordi det strengt tatt ikke er nødvendig å bygge. Om beslutningen faller på å ikke utvide med tårnet, kan man likevel lage en passasje ved å fjerne mellombygget, for åpne en forbindelse mellom Frederikkeplassen og Problemveien, og videre oppover mot Gaustad.

– De øvrige byggene har et stort rehabiliteringsbehov og har allerede sine funksjoner i dag, mens tårnet er en ren arealutvidelse. Vi har vært tydelige i vår anbefaling på at dersom høyhuset skal utvikles, så må det være med en funksjon som bygger opp under prosjektets hovedmålsetting om å forsterke Frederikke som sentrum for liv og aktivitet på Blindern, sier Johnsen.

Om høyhuset noensinne får se dagens lys og hva det helt konkret skal fylles med, skal diskuteres i alle deler av universitetslivet frem mot sommeren. Men så langt er visjonen for studenttårnet at det blir et signalbygg for foreningsarbeid og studentdemokrati.

– Det ville gitt studentdemokratiet en tydelig posisjon på campus. Dette er noe studentene har blitt mer positive til underveis, sier Roalsø.

Les også: Slik blir det nye SiO-styret

Finansiering til besvær

Det ble allerede klargjort i Eiendomsavdelingens masterplan fra i fjor at Frederikke er et høyt prioritert oppgraderingsprosjekt for UiO. Direktør John Skogen i Eiendomsavdelingen er svært fornøyd med skisseprosjektet som nå ligger på bordet, men understreker at det er mye som gjenstår for å sette prosjektet i gang.

– Vi må også se det i sammenheng med Oslo Science City, og det som er viktig i et innovasjondistrikt er å skape møteplasser og at tilbud ikke bare består av laboratorier og kontorer. Her er det rom for viktige møteplasser og det er veldig fint, sier han.

– Hvordan skal prislappen på 800 millioner kroner finansieres?

– Til syvende og sist er det universitetsledelsen og -styret som bestemmer prioritering og finansiering. Det er også viktig å ha en god prosess mot økonomiavdelingen ved UiO for hvordan vi kan finansiere dette, sier Skogen.

Tidligere har nemlig UiO fått støtte til oppgradering av andre universitetsbygninger gjennom en egen ordning for midler til vedlikehold av universitets- og høyskolebygg som tildeles via Kunnskapsdepartementet. Siden 2016 har UiO håvet inn totalt 155 millioner kroner til oppgradering av bygg.

Men denne ordningen ble fjernet i Statsbudsjettet for 2022. I en e-post til Universitas oppgir Kunnskapsdepartementet at ordningen ble avviklet for å kunne «prioritere andre formål i budsjettet», og at det er for tidlig å si noe om denne vil gjeninnføres senere eller ikke.

Vil bygge i 2025

Uansett kommer det ingen nye midler gjennom denne ordningen i år, påpeker Skogen.

– Så det er jo en liten utfordring. Universitetet finansierer uansett mye selv, men om det er statens eller ens egen lommebok, er det snakk om prioriteringer. Derfor er det også veldig vanskelig å si noe om når dette vil stå ferdig, sier han.

– Det er finansiering som er den største udfordringen. Og det er derfor fint at man kan dele det opp i ulike faser og etapper og ta det «bit for bit».

– Kan du likevel si noe om når du ønsker at det skal stå ferdig?

– Hvis en sier det er et helt ideelt prosjektløp – og det er det jo sjelden – så kan en kanskje begynne å starte med den første delen av prosjektet i 2025. Alle ønsker jo å gjøre så mye som mulig på så kort tid som mulig, og særlig Frederikke har uansett behov for skikkelig oppgradering.

Må unngå en evig byggeplass

Altså vil oppgraderingen av Frederikke ta tid, uansett hvor relativt dét konseptet er. Og inntil videre ligger Problemveien fremdeles stille og pandemiforlatt med et mylder av tomme parkeringsplasser og en baksidefasade pyntet med søppel-containtere. Det er vanskelig å se for seg at det her om noen år vil være yrende byliv i kunnskapshovedstadens ånd.

– Så må man jo prøve å unngå at hele Frederikke bare blir liggende som en byggeplass i flere år, sier arkitekt Roalsø som peker mot baksiden av mellombygget der arkitektene ønsker en ny passasje og et studentenes høyhus som skal koble universitetslivet sammen.

– En evig byggeplass tror jeg er knekken for alt som eksisterer av studentliv her.

– Ja, jeg er jo litt glad dette ikke skjer i min tid, for jeg er ikke så keen på bråk på lesesalen med drilling 24/7.

– Nei, man må finne gode erstatningsarealer også, og det er noe vi har begynt å se litt på nå i sluttfasen, påpeker prosjektleder Opheim.

– Og så må man ha et bevisst forhold til når ting skjer, så man prøver å unngå og legge de verste og mest støyende byggefasene i eksamensinnspurten, legger Roalsø til.

Frederikke-prosjektet

Kilde: UiO

• Eiendomsavdelingen ved UiO har engasjert Rodeo arkitekter og Rebuilding arkitekter for å utarbeide et skisseprosjekt for rehabilitering og ombygging av de sentrale velferdsbygningene på Blindern: Frederikke, Idrettsbygningen og Kristian Ottosens hus – samt uteområdene rundt.
• De tre byggene ble tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten og stod ferdig mellom 1961 og 1963.
• Studenter og ansatte ved UiO og SiO har vært sentrale bidragsytere gjennom hele prosessen.
• Prosjektet tar utgangspunkt i byggenes tekniske tilstand og rehabiliteringsbehov etter nesten 60 år med intensiv bruk, og har ambisjoner om å skape “et sted du vil være på campus”, med mer “åpenhet og tilgjengelighet”.
• Prosjektet forholder seg også til de store byutviklingsområdene mellom Blindern Studenterhjem og HF-fakultetet, som er sentrale i den langsiktige utviklingen av Campus Blindern.
• Ambisjonen er å vise at Blindern kan vokse og bli en del av byen og sentral i utviklingen av Oslo Science City, og legger opp til å styrke «kunnskapsaksen» som strekker seg fra Marienlyst til Rikshospitalet, med Frederikke som omdreiningspunkt.
• Skisseprosjektet viser et forslag til hvordan anlegget og enkeltbyggene kan utvikles, både sammen og hver for seg.
• Utredningen skal nå behandles grundig internt på UiO før man beslutter hvordan prosjektet skal videreføres.
• Foreløpig prislapp er på rundt 800 millioner kroner.