Ettertraktet språkkompetanse

– Det er veldig norsk å si at «alle snakker engelsk». Det er rett og slett feil, sier franskstudent Tiril Schei Halvorsen.

Universitas møter tre språkstudenter og en førsteamanuensis i solveggen utenfor humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). De reagerer på en uttalelse i saken «Språkstudenter faller fra studiene» i Universitas trykket 16. februar. Tobias Varming (24) som studerer førsteåret på Midtøstenstudier med arabisk, fortalte at han drømmer om en jobb i Utenriksdepartementet (UD), men at det ikke er et poeng å studere europeiske språk siden «alle kan engelsk i Europa».

Det fikk førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved UiO Kjerstin Aukrust til å reagere.

– Jeg vil legge den ballen død med en gang, det er svært mange i Europa som ikke kan engelsk.

Språkkompetanse blir viktigere

Hun mener påstanden er feil på flere nivåer, og viser blant annet til at under halvparten i svært mange land snakker engelsk.

– Du er også ettertraktet på arbeidsmarkedet om du behersker fransk, særlig hvis du ønsker å jobbe innenfor EU, der engelsk sin posisjon som arbeidsspråk har blitt svekket etter Brexit, sier Aukrust.

Sammen med tre franskstudenter ønsker hun å avkrefte påstanden til Varming. Tiril Schei Halvorsen (24) tar en mastergrad i fransk. Hun påpeker at vi er heldige som har så god engelskkompetanse i Norge, og at kompetansen er langt dårligere i mange europeiske land.

Aukrust forteller at det omtrent er 300 millioner fransktalende også kalt frankofone, verden over. Hos mange tidligere franske kolonier er fransk fortsatt et offisielt språk, eller et språk som blir brukt i dagliglivet.

– I særlig Afrika fører demografien til at andelen frankofone vil øke de kommende årene, dermed vil behovet for folk som snakker fransk fortsette å øke, sier Aukrust.

Ettertraktet i arbeidsmarkedet

Hauk Kramer Tunby (22) og Eva Fougner (23) studerer nå fransk på første og tredje året av en bachelor. Det er totalt 39 studenter som tar bachelor i fransk. Det er hverken Kramer Tunby eller Fougner sine første grader.

De har henholdsvis en bachelor i internasjonale studier og statsvitenskap med i bagasjen. De tror de vil bli mer attraktive på arbeidsmarkedet med en grad i fremmedspråk.

– Fransk er et verdensspråk og et diplomatisk språk. Ser du på utlysninger fra ambassader og UD, er det ofte et krav at du behersker mer enn ett fremmedspråk, sier Fougner.

De tre franskstudentene deler samme oppfatning. Ønsker du å jobbe innenfor internasjonale organisasjoner og utenrikstjenester, forventes det ofte at du kan snakke et tredje språk.

– Vi lærer også om den fransktalende verden som strekker seg langt utenfor Europa. Vi tilegner oss bred kunnskap om kulturen og historien, og der ligger mye av nøkkelen til god kommunikasjon på tvers av språkgrenser, sier Kramer Tunby.

Undervurderes av studentene

Selv om studentene opplever at etterspørselen av språkkompetanse fra arbeidsgivere er høy, gjenspeiles ikke det i søkertallene. Antall søkere til språkfag i høyere utdanning falt med 3901 søkere fra 2021 til 2022, ifølge Samordna Opptak.

Aukrust mener tall fra pandemien ikke kan tolkes på lik linje med andre år, men at trenden likevel er tydelig.

– Gjenspeiler ikke nedgangen i antall språkstudenter at engelsk faktisk er det viktigste og mest utbredte språket?

– Det stemmer at engelsk er det mest utbredte fremmedspråket i Europa, men engelsk sin tidligere dominans innenfor EU har blitt betydelig svekket etter Brexit. I flere europeiske land som Portugal og Italia er fransk et vel så utbredt fremmedspråk som engelsk, og det er kun i Skandinavia at et flertall behersker engelsk, sier Aukrust.

I Tyskland er det for eksempel bare 30 prosent som snakker engelsk, i Frankrike er 24 prosent og i Spania rundt 12 prosent, eksemplifiserer hun. Kramer Tunby mener oppfatningen om at engelsk er det viktigste språket, er representativ for flere nordmenn.

– Engelsk er dominerende som verdensspråk både i media og sosiale medier. Vi språkstudenter har en viktig jobb med å kommunisere at dette er en ettertraktet kompetanse, sier Kramer Tunby.

– Betyr det at norske studenter undervurderer betydningen av å kunne flere fremmedspråk?

– Ja, folk undervurderer viktigheten av språk. Det illustrerer påstanden til Varming. Men det er ikke studentene sine feil, sier Aukrust.

Hun peker på norsk mediedekning som en forklaring på hvorfor nordmenn undervurderer språkkompetanse. Hun trekker frem innflytelsen den franske presidenten Emmanuel Macron har hatt i utenrikspolitikken de siste årene, som har ført til en økende betydning for Frankrike sin rolle i EU. Likevel kommer ikke dette tydelig fram i norsk media, mener hun.

– Mediedekningen i Norge er fokusert på engelskspråklige land, hevder hun.