Styrker sekulære studier
«Slørdebatten» i det franske utdanningssystemet spisser seg til. Nå har utdanningsmyndighetene utformet en 15-punkts erklæring for å fremme sekulære prinsipper.
Den franske utdanningsministeren Vincent Peillon la 9. september fram en 15-punkts erklæring for sekularismens rolle i det franske utdanningssystemet.
– Som ett av sine mange oppdrag, må skolen lære bort de republikanske verdiene, våre felles verdier. Den første artikkelen i vår grunnlov slår fast at Republikken er udelelig, demokratisk, sosial og sekulær. Skolen må lære bort disse verdiene, forklare deres viktighet og huske deres historie, uttalte Peillon til den franske avisen Journal du Dimanche.
Erklæringen skal gi tydelige retningslinjer for hvilken plass religion skal, eller rettere ikke skal, ha i fransk utdanning. Tiltaket er det nyeste innlegget i debatten om den unike franske modellen for sekularisme, kjent som laïcité.
Dype røtter
Den strenge, franske forståelsen av sekularisme har gjort seg bemerket utenfor landets grenser. Det er særlig konflikten om det islamske sløret som har skapt oppstuss.
Det franske utdanningssystemet har vært sekulært i over hundre år, helt siden stat og kirke ble skilt i 1905. Religion forsvant fra skolesystemet allerede på 1880-tallet, da den offentlige grunnskolen ble oppretta, forteller Svein Erling Lorås, universitetslektor i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo.
– Den offentlige grunnskolen hvilte på tre prinsipper: gratis, obligatorisk og konfesjonsløs skolegang. Altså ingen religionsundervisning, sier Lorås.
Kampen mellom religiøse og sekulære krefter har røtter helt tilbake til den franske revolusjonen i 1789. Da oppfattet republikanerne kirka som reaksjonær og med nære bånd til monarkiet. De revolusjonære brøt med kirka og hisset dermed på seg Vatikanet.
– De ville at presteskapet skulle underkaste seg det sivile regimet og sverge troskapsed til staten. Det var Vatikanet imot, og det har vært en grunnleggende konflikt fra 1790 til i dag. Nå er ikke konflikten så sterk med kirken, men det er i stedet muslimene som blir diskutert, sier Lorås.
Forbud mot slør
Når det gjelder islamsk sjal har franske myndigheter tydd til målretta lovgivning for å opprettholde det sekulære prinsippet. I 2011 ble det derfor forbudt å bruke ansiktsdekkende slør i det offentlige rom.
– Det er lov å bruke religiøse symboler i det offentlige rom, men det skal ikke være påtrengende for andre. Tanken er at man ikke skal gjøre forskjell på de store religionene, at man ikke skal diskriminere. Men det at man ikke diskriminerer betyr ikke at de tillater hva som helst, sier Lorås.
Forbudet omfatter gater, butikker, kollektivtransport og ikke minst skoler og høyere utdanningsinstitusjoner. Bryter man forbudet venter en bot på rundt 1200 kroner.
Vil utvide lov
I august offentliggjorde Le Monde en rapport fra det statlige rådet for integrering. Basert på intervjuer med både vitenskapelig og administrativt ansatte ved forskjellige universiteter hevdet rapporten å ha funnet stadig flere hendelser som truet laïcité.
Blant disse hendelsene regnes muslimer som nekter å fjerne slør og kristne som stiller seg kritiske til evolusjonsteorien.
Debatten om muslimske jenters bruk av sjal startet i 1989, da to jenter av marokkansk herkomst ble bortvist fordi de kom på skolen med sjal.
– Det ble regna som en altfor tydelig religiøs markering, sier Lorås.
I 2004 fikk man en lov som forbød tydelige religiøse symboler i grunnskolen. I den nye rapporten tas det til orde for å utvide dette forbudet til universiteter og høyskoler.
Må gå privat
Hvis man vil ha religiøs undervisning i Frankrike må man gå på privatskoler, forteller Lorås. Der er det fritt fram å vise religiøse symboler.
– Det er fortsatt sånn at man i Frankrike har en ettermiddag fri i uka som man kan bruke til religionsundervisning hvis man ønsker det. Men det skal helst foregå utenfor skolens område fordi skolen skal være nøytral, sier han.
Selv om det er motstand mot forbudet fra enkelte religiøse grupper, er det ifølge Lorås en brei politisk enighet om forbudet mot religiøse symboler.
De aller fleste støtter det republikanske grunnprinsippet om at i offentlige rom skal man slippe å bli påtvunget andres religion
Svein Erling Lorås, universitetslektor i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo.
– De aller fleste støtter det republikanske grunnprinsippet om at i offentlige rom skal man slippe å bli påtvunget andres religion, sier han.