Mulighetene er forbeholdt en økonomisk elite
De som kommer fra fattige strøk ikke får noen reell sjanse til å bryte ut av sosiale rammer før de skal inn i høyere utdanning, skriver Dina Digenæs Eikeland.
Franske studenter tyr igjen til gatene. Amfier okkuperes, universitetene barrikaderes og forelesninger avlyses. Der høyere utdanning er splittet mellom eliteskoler og offentlige universiteter, er universitetet blitt symbolet på en demokratisk utdanning. Dermed er det duket for protester når Macron innfører en reform som vil gjøre det tøffere å komme inn på universitetet.
I dag har alle adgang til de offentlige universitetene i Frankrike, det kreves kun fullført VGs. Dette tilsier et stort frafall de første årene, over 60 prosent fullfører ikke sitt første år. Konsekvensene er dårligere undervisning, overfylte klasserom og enorm konkurranse på enkelte studier. Noen fag er så etterspurt at det trekkes lodd om hvem som kommer inn, på grunn av manglende kapasitet og økonomi.
Hasse Hope studerte i Frankrike: Ville imponere fransklæreren sin
En elev med svært gode karakterer kan dermed bli nektet førstevalget sitt som følge av en tilfeldighet. Systemet er med andre ord på ingen måte ideelt. Likevel, tatt i betraktning Les Grandes Ecoles som nesten alle er private, som har svært vanskelige opptaksprøver og som resirkulerer en styrende elite er universitetene en sårt tiltrengt demokratisk institusjon. Med en utdanning som systematisk prioriterer de barna som er født med en sølvskje i munnen, er det begripelig at det nådig gis slipp på universitetet slik det ser ut i dag.
Den nye loven gir mer frihet til universitetene. Alle søkere må sende med CV og motivasjonsbrev til søknaden sin, ingen drastisk beslutning sammenlikner man med andre deler av verden. Dessuten vil loven øke kvaliteten på undervisningen og minke frafall.
Men tar man en titt på de kravene som stilles for å komme inn på arbeidsmarkedet, ser ikke bildet like idyllisk ut. Selv kafejobber krever ofte universitetsutdanning. Det argumenteres med at den høye arbeidsledigheten blant unge skyldes universitetenes manglende evne til å tilpasse seg realitetene i arbeidslivet. Men for få jobber bygger helt urealistiske forventninger til unge jobbsøkere. Et helt skjevt system gjør franskmenn avhengig av universitetet for å komme i arbeid.
Selv kafejobber krever ofte universitetsutdanning
Situasjonen blir enda tøffere, studerer man det videregående systemet. Har man ikke penger til å gå på en privat skole, forblir man på den videregående skolen man sokner til. Slik legges det opp til at de som kommer fra fattige strøk ikke får noen reel sjanse til å bryte ut av sosiale rammer før de skal inn i høyere utdanning. De mulighetene som burde vært tilgjengelige for alle, blir forbeholdt en økonomisk elite.
Tone Tellevik Dahl: – Det er litt juks da vet du, å komme rett fra Frankrike og melde seg opp til fransk
Men andre ord, i håp om å profesjonalisere universitetene og å skape et tilpasset studietilbud, bidrar den nye loven til å forsterke de sosiale barrierene som allerede definerer mange unges hverdag. Macrons nye reform har ingen forankring i den virkeligheten de fleste franskmenn lever i. Skal loven fungere i praksis, må det først tas et oppgjør med et samfunn der økonomisk og intellektuell kapital belønnes, mens mulighetene til de svakeste blir satt på vent.
Leserbrev: Det er godt å være student i Danmark