Kunsten intelligens

Henriette har skadet benet sitt. Hun har gått så langt at slitasjeskaden rett og slett var uunngåelig. En gummisåle har løsnet og blitt liggende dobbelt under foten. Hva skal hun gjøre nå?

I Henriettes liv er det bare én ting som er viktig: å gå fort. Hun prøver seg frem. Hopper litt ekstra på den skadede foten. Merker at den økte spensten gir økt hastighet. Faren hennes, førsteamanuensis Mats Høvin, er henrykt. Robotkyllingen er visst smartere enn han hadde trodd.

– Det der hadde vi ikke forutsett. Selv om det var en feil på skoen til kyllingen, gjorde evolusjonen at den hoppet enda fortere enn det man trodde skulle gå an, sier han.

...men A.I. var ikke død

Bortsett fra å lage raske metallkyllinger: Hva kan man gjøre med kunstig intelligens? Kan man greie å skape en kopi av menneskehjernen?

Da man begynte å forske på kunstig intelligens på 50-tallet, var nettopp dette det overordnede målet. Da det viste seg å være langt vanskeligere enn man hadde trodd å gjenskape hjernen, forsvant også mye av interessen for fagfeltet. Men etter at man innfant seg med at man kan bygge ting som er intelligente på spesifikke områder, framfor universelt intelligente, fikk forskningen sin renessanse.

– Et eksempel er datamaskinen som vant over en sjakkmester. Det er et av de første eksempelene der man viste at man kan bygge noe som er smartere enn et menneske på bestemte områder, sier Anders Kofod-Pedersen, leder for Norsk forening for kunstig intelligens.

Han mener at kunstig evolusjon byr på enorme muligheter. Et godt eksempel er jetmotorene til den nye Boeing 777, der General Electric har brukt kunstig evolusjon til å designe deler av motoren.

– Man har hatt en simulator, en kunstig virkelighet, der motoren har befunnet seg. Den står og jobber, og programmet bytter automatisk ut deler. Det tar vare på de beste delene og kopierer dem opp, og kaster de dårligste. Dette gjentar seg tusenvis, kanskje millioner av ganger. Til slutt står man igjen med de beste delene.

Resultatet? Flymotoren bruker mindre drivstoff enn det man trodde var mulig.

Kofod-Pedersen forteller videre om en amerikaner som med et dataprogram testet hvordan store flokker mennesker oppfører seg i tilfelle av panikk.

– Det har ført til endringer i hvordan man designer sportsarenaer og cruiseskip. 2500 mennesker kan komme seg ut på to og et halvt minutt, sier Kofod-Pedersen.

Men hvorfor nøye seg med et fotballstadium? Hvorfor ikke lære seg å evakuere en hel by, la oss si... London?

– En kollega har bygget modeller og mener han kan evakuere Londons 18 millioner mennesker på under to timer. «Hvor skal jeg plassere politiet? Bussene?» Går det galt, kan han bare gå tilbake til start og prøve på nytt.

Revolusjonerer kreftforskningen

Evnen til kaoskontroll har gjort kunstig intelligens til et spennende forskningsområde også innenfor medisin. Forskeren Manish Kakar står på et kontor og viser frem en PowerPoint-prestasjon. Kreftsvulst på kreftsvulst dukker opp på lerretet, sammen med matematiske formler og tolkninger av dem.

– Dette programmet, som er laget ved hjelp av kunstig intelligens, gjør det mulig å følge en svulsts bevegelser under strålebehandling av kreftpasienter. Det er lært opp til å skille mellom ulike typer tekstur: hva som er svulst og hva som er vev. Dermed kan man både øke strålingsdosene og være mer nøyaktig når man behandler svulsten, sier Kakar.

Et menneske trekker pusten opp til fire ganger i sekundet, og det er defor vanskelig å vite nøyaktig hvor svulsten befinner seg under strålingen. Datamodellen som Kakar brukte doktorgraden sin til å lage, kan revolusjonere kreftforskningen. Men finansiering og vilje til å satse videre mangler.

– Med tiden vil dette komme. Men alt som er nytt er skummelt, og folk har vært litt skeptiske. Leger har vendt seg til «vanlig» teknologi.

Kakar har også noen tanker om hvor langt vi kan komme i fremtiden.

– Jeg har hørt at man i fremtiden vil lage robotpiller som svelges. Når de er inne i kroppen vår vil de kunne stille en diagnose hvis vi er syke, for deretter å helbrede oss, sier han.

Robot spiser menneske?

Ja, bruksområdene er mange. Men hva med den gamle 50-tallsdrømmen om å simulere en hjerne? Anders Kofod-Pedersen tror ikke det. Men Universitas møtte to informatikkstudenter som er mer visjonære. Gordon Klaus og Eivind Samuelsen har trua.

– Man har lykkes i å lage en rottehjerne i software. Da simulerte man en del av hjernen til rotten i en datamaskin, sier Klaus.

– Men det er nok mange år til vi vil få en nøyaktig avbildning, sier Samuelsen.

– Jeg gir det fire år, sier Klaus med et smil. Det er så mye tid han har igjen av doktorgraden sin.

Å etterlikne mennesker er potensielt big business. Og det er ikke medisinbransjen som er den primære pådriveren for utviklingen av kunstig intelligens. Heller ikke flyfabrikanter eller stadiumarkitekter. Du har kanskje gjettet det...

– Sexindustrien var pådrivere for VHS-filmene, og de var først ute med betaling over internett. Det er ikke så rart at de går foran her også. Seksualiteten er en stor del av alle menneskelige skapninger, sier Eivind Samuelsen.

Mats Høvin, han med den lille robotkyllingen, tenker i samme baner. Han har allerede blitt kontaktet av et firma i Drammen som pratet om sexroboter, med planer om å starte import.

– Man kan få partnerroboter som vil overta funksjonen oppblåsbare dukker har i dag. Det skjer mye i Japan, og på YouTube ligger det en video av en damerobot som ser ganske naturlig ut. Sexindustrien og reklamebransjen har lenge vært med på å drive teknologien frem, sier Høvin.

Men hva skjer når teknologien kommer så langt at vi kan lage roboter vi identifiserer oss med? Det er da det blir skummelt, synes Høvin.

– Tenk da: Man slipper krangling med partner eller bekymringer for barna... lufter han.

Den gamle sciencefiction-frykten for at androidene skal bli smarte nok til å stille menneskenes dominans i tvil, er nemlig ikke det mest realistiske skrekkscenariet.

– Man kan få så gode roboter at flere og flere foretrekker dem fremfor levende mennesker. Da vil menneskene dø ut og hvem står igjen da? Det er robotene. Det har ikke vært noen krig. De har overtatt fordi de var bedre enn oss, sier Høvin.