Frafallet øker

Studenter som faller fra studiene har økt med elleve prosent sammenlignet med for ti år siden, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Av over 40 000 studenter som startet å studere i 2001 hadde 42 prosent ennå ikke fullført en grad ti år senere.

– Studentene får for dårlig veiledning på videregående, og for dårlig oppfølging og veiledning når de har begynt på studiene, sier Ola Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Han mener dessuten at det går hardt utover studieløpet at studentene må jobbe mye ved siden av.

Bruker lang tid

Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), tror det høye frafallet skyldes flere ting: mangel på grunnkurs, studentenes forutsetninger og at stadig flere jobber.

– Norge har en annerledes studiestruktur enn mange av våre naboland, og studentene er vanligvis noe eldre både når de begynner og fullfører utdanningen, sier Hovdhaugen.

Hun påpeker at norske studenter går mye inn og ut av høyere utdanning fordi de tar pauser, reiser og gjør andre ting innimellom. Konsekvensen av dette er at mange bruker lang tid på å fullføre en grad.

– Vi vet fra tidligere forskning at det å jobbe ved siden av studiene kan øke risikoen for å slutte, sier hun.

– Hva kan gjøres for å få ned frafallet?

– Det kunne vært gjennomført grunnleggende kurs og pedagogiske opplegg, både ved studiestart og underveis. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har hatt mattekurs og lignende før start. Flere fakulteter kan følge dette eksempelet, foreslår Hovdhaugen.

Overbooking

Rydje mener et annet problem er at norske læresteder tar inn flere studenter enn de burde.

– Det er lønnsomt for studiestedene å uteksaminere mange studenter. Dette skaper et insentiv til å overbooke, sier Rydje.

Overbookingen resulterer i flere studenter per vitenskapelig ansatt, noe som svekker studiekvaliteten. For å løse problemet, mener Rydje at grunnbevilgningen til lærestedene bør økes.

– Det bør også tildeles økte ressurser til rådgivning, oppfølging og veiledning før og under studieløpet, sier han.

Rydje oppfordrer den nye regjeringen til å prioritere kunnskapssamfunnet. Han mener de fire borgerlige partiene har gode løfter, men at de må innfri.

– Gjør oss til vinnere. Mitt store ønske er at jeg bare kan skryte av regjeringen.

Nytt håp?

– Det er bekymringsfullt at mange faller fra studiene, sier Kristin Vinje, nyvalgt stortingsrepresentant for Høyre.

Hun mener det er viktig å iverksette tiltak som gjør at flere studenter fullfører utdanningen sin.

– Det er ikke lett å være ung i dag med så mange utdanningsvalg. De må få hjelp i prosessen, sier Vinje.

Stortingsrepresentanten sier at Høyre ønsker å øke basisbevilgningene til institusjonene og gjennomgå finansieringsordningen for å bedre situasjonen. Hun er ikke imponert over forrige regjerings innsats for høyere utdanning.

– De har ikke klart å løfte, og prioritere, høyere utdanning og forskning, sier Vinje.

Avviser kritikken

Ragnhild Setsaas (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, forklarer at statistikkføringen for frafall nå skal endres – fra å se på institusjonene til å vurdere studentene på individnivå.

Slik mener hun det vil bli lettere å fatte treffsikre tiltak som kan skape en endring.

Setsaas anerkjenner at det flere steder vil være en mulighet for læresteder å overbooke, men påpeker at dette ikke egner seg for alle fag. Statssekretæren mener institusjonene selv har et ansvar for å sørge for god balanse mellom det de tilbyr og antall studenter som tas opp.

Setsaas avviser kritikken fra Vinje, og sier det er «godt gjort» å kritisere regjeringen.

– Vi har hatt den største satsingen på høyere utdanning og forskning på flere tiår. Blant annet har vi fått til 15 nye bygg til en samlet verdi av 18 milliarder, sier Setsaas.

– Hvis ikke det er satsing, så vet ikke jeg.