1 av 3 slutter
UiO er i norgestoppen når det gjelder frafall av bachelorstudenter. Frps Tord Lien mener for mange velger studium på tynt grunnlag.
Publisert
Sist oppdatert
Av over 4000 bachelorstudenter som startet ved Universitetet i Oslo (UiO) høsten 2009, sluttet over 36 prosent av dem før uteksaminering våren 2012.
– Det er ingen tvil om at det her er alvorlige tall, sier andre nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Tord Lien (Frp).
Mange slutter
Tallene han snakker om er fersk statistikk fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). De viser at over en av tre studenter som begynte på bachelorstudier ved UiO høsten 2009, sluttet før de skulle vært uteksaminert våren 2012.
Til sammenligning var frafallet på 28,5 prosent ved Høgskolen i Oslo og Akershus og 21,1 prosent ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Dårlig rådgivning
En av grunnene til at så mange slutter på sin bachelorgrad, mener Lien er for dårlig rådgivning i ungdoms- og videregående skole.
– De som gir råd på videregående skole er oftest lærere, og de kjenner jo bare en side av systemet. Vi må få studenter, næringslivsledere og offentlige ledere inn som rådgivere.
I tillegg mener han en del unge blir utsatt for reklame som ikke gir et korrekt bilde av de ulike studieinstitusjonene.
– Ta for eksempel kinoreklame. Det er jo salg, og ikke god kvalitativ informasjon om institusjonen, sier han.
Vil involvere næringslivet
En annen grunn til at så mange velger å avslutte utdanningen sin er at spesielt mange av universitetene i Norge er for dårlige på samarbeid med arbeidslivet, mener stortingsrepresentanten.
– Man kommer ingen vei om man bare er god på forskning. Det er også viktig å være god opp mot studentene og mot næringslivet.
Lien bruker USA som eksempel.
– Se for eksempel på et universitet som Stanford. De har drøssevis av nobelpriser, men oppfordrer likevel studentene sine til å konsentrere seg om å starte bedrifter. Det er jo ikke nødvendigvis noen mismatch mellom arbeidslivsfokus og forskning, sier han.
Jobber mot frafall
Prorektor ved UiO, Inga Bostad, forteller at de i rektoratet er klare over at en god del av studentene som starter sin bachelorgradsutdanning ved universitetet faller fra.
– Vi ser jo, også fra tidligere tall, at frafallet er større enn vi ønsker, men vi følger nøye med, jobber aktivt med dette og tar det veldig alvorlig.
Hun påpeker at det kan være ganske problematisk å fastsette hva som bør være akseptabelt frafall.
– Det er vanskelig å vite hvor høyt et normalt frafall er. Det er jo lov til å ombestemme seg.
Institusjonene konkurrerer
Harald Åge Sæthre, prosjektleder ved Universitetet i Bergen, forfatter i disse dager en bok om frafallsproblemet. Han mener blant annet at konkurransen mellom institusjonene kan føre til at kommende studenter søker på feil grunnlag.
– Det har blitt stor konkurranse mellom institusjonene om å hente inn studenter. Pluss-sidene ved egen institusjon blir ofte framhevet i markedsføringen, mens minus-sidene ofte blir hysjet ned.
Sæthre nevner flere punkter han mener er viktige i arbeidet med å minke frafallet.
Et kort orienteringsmøte og en fylleuke holder ikke.
Harald Åge Sæthre, prosjektleder ved Universitetet i Bergen. @undersaktit:Vrange tall På spørsmål om frafallstallene DBH sitter på kan brytes ned på til institusjons- og kursnivå, bekrefter seksjonsleder Benedicte Løseth det. Likevel ønsker de ikke å gå ut med dem. – Tallene er fortsatt under utvikling. Dette er delvis på grunn av utfordringene med individdata og sammenlikninger over tid der det for eksempel har vært endringer i organisasjonsstrukturen, samt studentens generelle fleksibilitet når det gjelder å registrere seg på forskjellige program/institusjoner samtidig. Det hersker rett og slett tvil om hva tallene og begrepet frafall betyr. – Det er mange måter å definere frafall på, og tabellen det tas utgangspunkt i her er bare en av flere måter å beregne dette på, forteller Løseth. Tabellen Universitas har tatt utgangspunkt i handler om hver utdanningsinstitusjon. Det vil si at de som inkluderes i begrepet frafalte er både de som bytter til en annen høyskole eller universitetet, og de som slutter helt med høyere utdanning. De som skifter studieprogram innad i institusjonen blir derimot ikke regnet som frafalte.
– Blant annet er det viktig å gi studentene god informasjon før de søker og ta godt imot dem når de har kommet inn. Et kort orienteringsmøte og en fylleuke holder ikke. De må tas imot og bli hjulpet til å danne et sosialt nettverk.
Og myten om at det er de svakeste studentene som kaster inn håndkleet er feil, mener han.
– Ifølge mine tall har minst 80 prosent av studentene en plan om å gjennomføre studiet sitt, men likevel slutter nesten halvparten. Mange av de som slutter er veldig flinke studenter. De som tror bare de svakeste slutter, tar feil, forteller Sæthre.
Ifølge Sæthre er ikke frafallet fra kullet som skulle uteeksamineres ved UiO våren 2012 sensasjonelt sammenlignet med tidligere tall.
– Jeg jobber med frafall og synes tallet er høyt, men UiO er ikke alene om dette, avslutter han.
