Studentene vil hindre frafall

Karin Stuge (25) har gjennom sitt eget studieløp observert at flere av hennes medstudenter slutter. Hun studerer bachelor i psykologi, der over 30 prosent av studentene slutter innen fjerde semester. 

— Jeg var interessert i å finne hvorfor folk sluttet, for å så kunne bruke den kunnskapen til å forbedre studieretningen, sier Stuge.

Sammen med tre medstudenter laget hun studien «Årsaker til frafall på bachelor i psykologi ved UiO». Gjennom en fagansvarlig fikk de søkt om midler, og gjennomførte forskningen utenom deres eget studieløp. Studien ble i januar 2025 publisert på UiO sin nettside.

Studentene gjennomførte ni kvalitative intervjuer av studenter som hadde sluttet på bachelorstudiet og analyserte funnene for å finne årsaker.

Studien legger frem årsaker til frafallet og tiltak som de vil at Psykologisk institutt tar tak i. Dette innebærer blant annet stor avstand mellom lærer og elev, lite kontinuitet i gruppene og usikre jobbmuligheter.

Usikre jobbmuligheter

Psykologistudentene Anette Ødegård (22) og Maja Haugen (22) mener begge at uklare jobbmuligheter kan være en viktig årsak til frafallet.

— Når vi tar bachelor, så blir vi jo ingenting. Vi får ingen tittel når vi er ferdige, jeg tror folk kan synes det er vanskelig, sier Ødegård.

De forteller at mange av studentene kjenner på at bacheloren ikke har like mye relevans som profesjonsstudiet og at det ikke er noen klare linjer for hva man kan bli.

— Jeg kan føle litt på at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Akkurat nå er det sånn at man kan bli hva man vil, mer om det har de ikke sagt, sier Haugen.

Begge studentene forteller at de selv ikke har sett frafallet. Dette er fordi de ikke har faste klasser eller grupper innenfor emnene de tar. Store forelesninger skaper også stor avstand mellom forelesere og studenter. 

Haugen tror at samlinger der studentene blir informert om arbeidsmulighetene de har, kan motvirke frafallet og minske avstanden mellom studenter og fagansatte.

Tiltak skal motvirke frafallet

Karin Stuge forteller at uklare arbeidsmuligheter kan ha en negativ effekt på studentenes motivasjon. Når studentene blir fortalt at de kan jobbe med «alt», skaper det vage mål og lite retning. Studien viser også til at de opplever lite tilhørighet og lavt samhold.

Mange som går bachelor i psykologi, ønsket egentlig å gå profesjonsstudiet, forteller Stuge. Det kan skape en distanse til studiestedet fra start, og føre til at studentene ikke investerer like mye i fellesskapet.

— Man investerer kanskje lite fordi det er et andrevalg, eller fordi man ikke forstår helt målet med å gå studiet, sier Stuge.

Stuge trekker frem at hvis foreleserne kan knytte teori til eksempler fra virkeligheten, kan dette motivere elevene. Hvis studentene føler seg motivert, er det større sjanse for at de investerer både faglig og sosialt i studiet, forteller Stuge.

Hun legger til at det å innføre mindre og faste grupper på studiet, kan være positivt for det faglige og det sosiale.

— Hvis man har mer kontinuitet i gruppene og obligatorisk oppmøte, da blir man «tvunget» til å bli kjent med hverandre. Da kan man knytte et fellesskap på studiet, sier Stuge.

Vil inkludere studentene

Vibeke Moe er professor og utdanningsleder ved Psykologisk institutt. Moe trekker frem tilhørighet og identitet tilknyttet PSI som viktige punkter for dem.

— Studentene opplever forelesningene som veldig store forsamlinger, og da er det ikke så lett å føle at du som individ hører til der, sier Moe.

For å bedre samholdet og motvirke frafallet, forteller Moe at de har satset på faste grupper på bachelorstudiet. Å skape et sosialt og faglig fellesskap, er viktig for tilhørigheten og trivselen på instituttet. 

I sammenheng med studiekvalitetet har de jobbet med å skape et felles forum for diskusjon av undervisning og gode undervisningsmetoder underviserne i mellom. Her ønsker de å ta opp temaer for å inspirere hverandre til å gi god undervisning. 

— Det nye grepet nå, er at vi også skal invitere studentene. Så ønsker vi at de også vil komme og dele om deres opplevelse, sier Moe.

Hun forteller at hun er spent på hvordan denne endringen vil fungere, men håper at forumet, sammen med andre tiltak, kan motvirke frafallet.

Karin Stuge forteller at det å ha en deltakende ledelse er veldig viktig. Det å inkludere studentene i samtalen og åpne for diskusjon, er viktig for å skape større tilknytning, forteller hun.

— Selvfølgelig er det vanskelig å møte alles behov, men det er viktig å skape en samtale med de som faktisk går studiet, avslutter Stuge.