Konfronterte statsråden 

To år etter Fosen-dommen har demonstranter igjen tatt til gatene. Greta Thunberg deltar også for å støtte samenes sak. Denne gangen har også flere jusstudenter engasjert seg. De mener at regjeringen har snudd ryggen til Høyesterett sin dom, og med det svekket maktfordelingsprinsippet. 

Høyesterett konkluderte i oktober 2021 at vindmøllene på Fosen utgjør et brudd på reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Vedtaket resulterte i omfattende markeringer og sivil ulydighetsaksjoner. Nå har også flere fra universitetssektoren reagert, og spesielt fra det juridiske fagmiljøet. 

– Ikke holdbart

– Noen av oss hadde semesteroppgave om Fosen-saken og det ble holdt panelsamtaler på fakultetet etter dommen, men det stilnet litt etterhvert. Da ble det viktig, ettersom det angår hele rettsstaten, at vi viser at vi er sterkt bekymret, sier leder for Jusstudentenes Fosen-opprop Sunniva D. Matre (23). 

Gruppen har så langt samlet inn 995 underskrifter fra jusstudenter landet rundt. Studentene gjør det tydelig at de kun fokuserer på det rettslige aspektet av saken. Likevel holder de seg unna spørsmålet om hvorvidt aksjonistenes virkemidler er legitime. 

– Når det kommer til sivil ulydighet, er ikke dette noe Jusstudentenes Fosen-opprop tar stilling til. Vi kan ikke uttale oss utover det som følger av ordlyden i oppropet. Dette er viktig, ettersom oppropet skal representere alle jusstudenter som har skrevet under, sier Matre.

Hun legger til at hun personlig har forståelse for at man tyr til sivil ulydighet når man har tatt en sak gjennom rettssystemet, og dommen ikke blir etterlevd.

– Det var jo ikke før etter de første aksjonene med sivil ulydighet at regjeringen erkjente at det var konstatert et brudd på menneskerettighetene i Høyesterettsdommen, slår Matre fast.

Torsdag leverte Ad Hoc-gruppen underskriftene de har samlet inn til Olje- og energiminister Terje Aasland:

– Hvordan synes du møtet gikk?

– Vi er fornøyd med at vi har fått fremlagt vår sak for ham og hvorfor den er viktig. Ikke bare for den samiske tilliten til den norske rettsstaten, men for alle norske innbyggeres tillit, svarer Matre og forklarer at alle fortjener å føle rettssikkerhet. 

Bred støtte

Jusprofessor og spesialist i same- og urfolksrett ved UiT, Øyvind Ravna, har møtt opp utenfor Stortinget for å støtte rettsstaten og jusstudentenes opprop. 

– Er det noe uvanlig med måten regjeringen har svart på menneskerettighetsbruddet? 

– Norge har forpliktet seg til FN-kommisjonen om sivile og politiske rettigheter. Det er svært alvorlig at man ikke forholder seg til disse forpliktelsene. Olje- og energiministeren sier at han jobber hver dag for å få til løsninger, men ingenting av det vises ennå utenfor kontoret hans, konstaterer professoren.

Til tross for høyesterettsdommen, har turbinene snurret hver dag siden. Dommen sier ikke noe konkret om hva som bør skje med turbinene, men Ravna mener at man i det minste burde ha stoppet dem under utredningsprosessen, som nå har pågått i over 2 år. Ifølge Ravna er det ikke bare menneskerettighetene det har vært brudd på, men også en straffelov. 

– Bruk av eiendom i strid med rettighetene til eiere eller brukerne, slik som reindriften, er underlagt straffesanksjoner. Det betyr at det ikke bare er bestemmelser i menneskerettsloven og FN-kommisjonen som brytes, men også straffebud, sier professoren. 

– Siste utvei

Ravna svarer videre at jurister ser aspekter av dommen som andre ikke ser.

– Vi har en av Europas eldste demokratiske grunnlover. I denne står maktfordelingsprinsippet sentralt. Når det ikke blir respektert av regjeringen, reagerer mange jurister og jusstudenter. Det er stikk i strid med det vi lærer. 

Ravna peker videre på at det ikke bare er urfolksretten som blir brutt, men prinsippene rettsstaten bygger på. 

Langs Karl Johans gate er det nå satt opp lavvoer med demonstranter rundt for å blokkere trafikken. 

– Hva tenker du om sivil ulydighet som virkemiddel? – Det blir en siste utvei. Samtidig tenker jeg at man ikke skal kritisere de som bruker det virkemiddelet i en situasjon som denne, der staten ikke følger opp en rettskraftig høyesterettsdom, sier Ravna som også kommer med en advarsel.

–Vi ser både hvordan rettsstaten og menneskerettighetene utfordres i andre land. Norge må ikke bevege seg i samme retning. 

– Vil ikke lytte frivillig

En av demonstrantene som har møtt opp i hovedstaden er Ellen Nystad (24). Hun er leder for Norske Samers Riksforbunds ungdomsutvalg (NSR Nuorat). Hun er også tilknyttet Jusstudentenes Fosen-opprop, men er derimot tydelig på hva hun mener om sivil ulydighet:

– Vi har vunnet saken med alle lovlige virkemidler, men staten nekter å følge sin egen lov og sørge for at menneskerettighetsbruddet opphører. Dermed er vi nødt til å si ifra, og hva er vel litt sivil ulydighet i forhold til et to år langt statlig lovbrudd, spør Nystad retorisk.

Hun hevder at verken statsminister Jonas Gahr Støre eller olje- og energiminister Terje Aasland hadde planer om å anerkjenne det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen, før aktivistene hadde okkupert 10 departementer i åtte døgn ved fjorårets Fosen-aksjon. 

– Historien viser at de ikke vil lytte frivillig, da må vi gjøre oss umulig å ignorere, slår hun fast.

Som leder for NSR Nuorat og som jusstudent understreker Nystad ansvarsfølelsen hun kjenner på.

– I praksis har vi ingen rettsstat, hvis ikke regjeringen respekterer Høyesterett. Det betyr at vi heller ikke kan være trygge på vår egen rettssikkerhet. Jeg håper den norske befolkningen tar dette innover seg.