Bekymret for rettsstatens fremtid

– Noen av oss hadde semesteroppgave om Fosen-saken og det ble holdt panelsamtaler på fakultetet etter dommen, men det stilnet litt etterhvert. Da ble det viktig, siden det angår hele rettsstaten, at vi viser at vi har en sterk bekymring, sier leder for Ad Hoc- gruppen Jusstudentenes Fosenopprop, Sunniva D. Matre (23).

Det er snart to år siden Høyesterett konkluderte at vindmøllene på Fosen utgjør et brudd på reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Vedtaket resulterte i omfattende markeringer og aksjoner fra organisasjoner med fokus på naturvern og minoritetsrettigheter. Nå har også flere fra universitetssektoren reagert, og spesielt fra det juridiske hjørnet. 

På Universitetsplassen møter vi Matre, Ingrid Heggholmen Gåssand (23) og Regine Pettersen Åsheim (25), som sammen med resten av komiteen så langt ha samlet inn 825 underskrifter fra jusstudenter landet over. 

Rent juridisk opprop 

– Hvorfor er det så bredt engasjement blant jusstudenter?

– Dette er framtida vår. Det handler om systemet vi utdanner oss inn i, sier Matre.

En av de sentrale målene til gruppen er å få bred oppslutning, og å kunne fremme de klare rettslige sidene i saken. 

– Hva slags tilknytning har dere til resten av miljøbevegelsen og bruken av sivil ulydighet?

– Når det kommer til sivil ulydighet, er ikke dette noe Jusstudentenes Fosenopprop tar stilling til. Vi kan ikke uttale oss utover det som følger av ordlyden i oppropet. Dette er viktig, ettersom oppropet skal representere alle jusstudenter som har skrevet under, sier Matre.

Hun legger til at hun personlig har forståelse for at man tyr til sivil ulydighet når man har tatt en sak gjennom rettsystemet, men at dommen ikke blir etterlevd.

– Det var jo ikke før etter aksjoner med sivil ulydighet at regjeringen erkjente at det var konstatert et brudd på menneskerettighetene i Høyesterettsdommen, sier Matre.

Samtidig er det for medlemmene av gruppen viktig at de er strenge på avgrensningen mellom juridisk og politisk, og understreker at oppropet kun fokuserer på det rettslige apsektet.

– Mange som studerer juss skal inn i verv og jobber hvor habilitet er et spørsmål, så det er mange som er redde for å være for aktivistiske, fortsetter hun.

Bred støtte

Ad Hoc-gruppen har også fått mye støtte fra professorer tilknyttet fakultet. 

– Det var fint å få den faglige tyngden. Det viser også at det har vært en bred enighet om saken, sier Gåssand.

– Hva med motstanden? 

– Jusstudenter er veldig glad i å diskutere, nesten hva som helst. Men på dette området har det vært stor enighet. Det er veldig klart fra et juridisk perspektiv, sier Matre.

Utenfor det juridiske fakultetet forklarer Matre at hun personlig observerer at konseptet menneskerettigheter ikke alltid står like sterkt. 

– Det kan virke som at begrepet «menneskerettighetsbrudd» har mistet litt tyngde, når reparasjon tar såpass lang tid. Regjeringen må vise med handling at de forstår alvoret i at det her er snakk om et menneskerettighetsbrudd, sier Matre.

– Ikke holdbart

Onsdag 11. oktober markerer 2-årsdagen til menneskerettighetsbruddet på Fosen, og samme dag skal jusstudentene overrekke signaturene til Olje- og energiminister Terje Aasland. 

– Vi ønsker å understreke viktigheten av at Høyesterettsdommen følges opp av Regjeringen og at maktfordelingsprinsippet respekteres, sier Åsheim.

– Saken er også viktig for den allmenne rettsfølelsen, skyter Matre inn og forklarer konseptet som et uttrykk for hva man som et fellesskap mener er rett og galt. 

– Hva hvis oppropet ikke blir respektert? 

– Det er veldig bekymringsverdig hvis regjeringen ikke følger opp, sier Åsheim.

Gåssand legger til at det også er et spørsmål om tilliten til myndighetene.

– Maktfordelingsprinsippet må ivaretas, og en dom fra høyesterett må bli tatt på alvor, fortsetter hun.

De forklarer at gruppens mål er å støtte den samiske befolkningen, og Matre er tydelig på hva det vil si hvis regjeringen ikke respekterer oppropet:

– Det ville vært opprivende, hvis spillereglene ikke ble fulgt.

Saken oppdateres