Klimaendringene har ingen kollisjonspute

Sikkerhetspolitikk er på alle lepper i disse dager. Å skrive om noe som helst annet føles fånyttes. Alle blikk er rettet mot USA, Ukraina og Russland. Hvilke dommedagstegn våkner vi til imorgen? Står verden til påske? 

Men krig og tollmurer er ikke det eneste som lusker i kulissene. I skyggen kryper det en fiende, mye mer tålmodig, mye sluere og minst like farlig. En mer usynlig trussel, som innimellom stikker sitt hode frem og skaper helvete. Hvem er dette, spør du? Jo, det er forfallet av gamle moder jord. 

Leder for Unge Høyre Ola Svenneby sa denne uken på Politisk kvarter at sikkerhetspolitikken må være i førersetet for all annen politikk den neste tiden. Han mener vi burde skyve på utslippsmålene og at vi i situasjoner der klimapolitikk og forsvarspolitikk er på kollisjonskurs, må gi forsvarspolitikken forkjørsrett. Ikke overraskende fikk Svenneby motstand av AUF-leder Gaute Skjervø. Vi må fortsette å prioritere klima og velferdsstat, samtidig som vi prioriterer forsvar, mente han. 

Svenneby peker på noe viktig når han sier at vi ikke kan prioritere alt. Noe må alltid vike for noe annet, det sier seg selv. I tiden som kommer er det viktig at man gjør tøffe prioriteringer. Kanskje skal noen lovede velferdstiltak (eller skattekutt) få vente i et par år. Man kan vurdere hvorvidt man skal videreføre momsfritaksordningen for elbiler. De ser ut som det hadde gått i den retningen etterhvert uansett. Vi kan ikke prioritere klima for enhver pris i en situasjon som er så presserende som dagens. Men bør moder jord ha vikeplikt for alle trusler som kan ligge nærmere i tid eller er det å pisse i buksa for å holde seg varm? 

Å motvirke klimaendringer kan ikke utsettes fordi det skjer ting her og nå. Beredskapen vår må favne både trusler i nær og fjern fremtid. En opprustning må etter beste evne inneholde tiltak som holder i mange år. Da må det innføres gode, bærekraftige klimatiltak, selv om det krever tøffe prioriteringer. Aller helst vil vi at kloden skal holde i mange år, den også. Opprusting vil også medføre utbygging. Hurummarka er foreslått som plassering for en sprengstoffabrikk. Aksjonistene som protesterer mot store naturinngrep i nærområdet, er redde for å bli stemplet som Russland-venner. Opprusting vil føre med seg en rekke tøffe valg og steile fronter. Noen må ta de valgene, men de må også tenke på helheten.