Forslag anklages å være lovstridig

– Jeg ville nok ikke valgt en fireårig utdannelse igjen, men heller en toårig eller ta fagbrev, sier Mya Steele fra Prattsville Alabama.

Steele har opparbeidet et studielån tilsvarende 260.000 norske kroner etter en fireårig bachelorgrad i journalistikk og grafisk design ved Detroit University. Hun er en av 43 millioner amerikanere som vil kunne kvalifisere for ordningen der staten nedbetaler inntil 100.000 kroner av folks studielån, dersom den blir implementert.

Hun fullførte graden sin i 2018, men har slitt med å få relevant jobb. Etter studiene har hun jobbet litt frilans i tillegg til forskjellige jobber som ikke krever utdanning.

– Jeg synes det er ganske nedslående når man tar på seg så mye gjeld for å studere, men ikke finner jobber som er relevant for graden man har. Mange tar jobber de ikke egentlig ønsker for å nedbetale et studielån på en grad som burde tatt dem i retning drømmejobben.

Skolepenger er svært utbredt i USA og har siden 80-tallet, med beregnet inflasjon, tredoblet i pris. Samtidig har private lånekasseordninger blitt mer tilgjengelig, og to tredjedeler av de som består videregående skole tar høyere utdanning. Kombinert med stagnerende lønnsvekst, inflasjon og høye renter, har dette skapt en situasjon der mange unge har store lån de sliter med å nedbetale.

– Offentlige universiteter burde vært mye billigere, om ikke gratis. Jeg hører historier om studenter som for mange år siden som kunne dekke alle kostnader ved å jobbe på siden. Slik er det ikke lenger, jeg måtte selv ta opp store lån, forteller Steele.

På grunn av økende studiegjeld i befolkningen, forsøker demokratene og president Joe Biden å innføre en ordning for å hjelpe folk å nedbetale studielånet. Den vil nedbetale cirka 100.000 kroner for vanlige studielån og 200.000 kroner for studenter som mottok statlig stipend og lån fordi de kom fra en lavinntektsfamilie.

Ordningen gjelder kun for dem med mindre enn 125.000 dollar i årlig inntekt, som tilsvarer i overkant av 1.2 millioner norske kroner. Til sammenligning har den norske regjeringen kategorisert “vanlige folk” som de med mindre enn 750.000 kroner i årlig inntekt.

Amerikansk rettsdrama

President Joe Biden har også møtt kritikk for forslaget om å slette studiegjeld. Noe skyldes motstand mot innholdet i selve forslaget, men mange peker på hvorvidt presidenten har makt til å gjennomføre ordningen.

Biden bruker en lov fra 2003 der gjeld kan slettes i nasjonale kriser og viser i dette tilfellet til pandemien. Seks delstater ledet av republikanere har gått til retten mot forslaget og mener loven ikke gir ham makt til å innføre ordningen. På torsdag ble forslaget stoppet av en dommer i Texas, men Bidens regjering anket med det samme dommen.

Til nå har 26 millioner amerikanere søkt på ordningen, men etter dommen på torsdag har de stoppet å ta imot flere søknader. Saken kan ende opp i høyesterett der flertallet av dommerne er republikanere, mange utnevnt av Donald Trump. Det er likevel ikke gitt at de vil dømme i demokratenes eller republikanernes favør.

Store stipender til de få

– Jeg har mottatt en kombinasjon av akademisk og atletiske stipender. Når jeg er ferdig med å studere vil jeg ikke ha noe studielån, sier sosiologi- og økonomistudent Halle Rogers (22).

For å ha utmerket seg akademisk og på fotballbanen, mottar hun stipender som dekker skolepenger og husleie. De årlige utgiftene for studiet hennes med rom på campus, bøker og avgifter, kommer på 495.520 kroner.

Rogers forklarer at hun er avhengig av stipendene for å studere ved Maine University.

– Jeg ville nok studert i hjemstaten min dersom jeg ikke hadde hatt stipend, det ville gjort det mye billigere. Da kunne jeg tatt opp lån, men mye mindre enn her jeg går nå, forklarer hun.

I tillegg til statlige stipender for studenter fra lavinntektsfamilier finnes det et stort utvalg andre stipender i USA, og om lag syv prosent av studenter mottar stipend totalt. To prosent av de som kommer rett fra videregående mottar atletiske stipender, mens det amerikanske forsvaret er den eneste veien til høyere utdanning for mange. I bytte mot å tjenestegjøre kan man få stipender til høyere utdanning.

Tredobling i pris

Men der Steele kaller situasjonen for krise, er professor i økonomi ved Maine University Dr. Trostel uenig:

– Bevegelsen for tilgivelse av studielån har brygget ganske lenge, sier professoren, som lenge har engasjert seg i spørsmål om studiestøtte.

Han viser til at den gjennomsnittlige uteksaminerte studenten fortsatt vil tjene langt mer gjennom livet enn en person som ikke har høyere utdanning.

– Den store majoriteten av de som har høye studielån vil i liten grad påvirkes av studiegjelden sammenlignet med det de vil tjene, som for eksempel medisinstudenter, sier han over telefon til Universitas

Han mener Bidens forslag gir mening fordi den er begrenset på 100.000 kroner. Han argumenterer for at det er dem med minst studielån som oftest ikke klarer å betale ned lånet.

Ifølge Dr. Trostel er økningen i studiegjeld koblet til lønnskostnadene ved universitetene, som er høye og vanskelig å gjøre noe med. Videre har etterspørselen etter høyere utdanning vokst, samtidig som offentlig finansiering har stoppet opp siden 80-tallet.

universitetene har ifølge professoren løst dette gjennom å øke pris og kvalitet, heller enn studieplasser. I en del universitetsrangeringer er også skolepengene en del av regnestykket, altså risikerer et universitet å falle på rangeringen hvis de ikke setter opp prisen, parallelt med at andre universiteter øker sine priser.

Unge stemte demokratisk

I forrige uke var det mellomvalget i USA, og demokratene lyktes i å beholde makten i Senatet, mens republikanerne ser ut til å få flertall i representantenes hus. Dette hindrer republikanerne fra å kunne endre loven fra 2003 og dermed stoppe Bidens ordning.

Foreløpig påpeker flere valgeksperter at de yngste velgerne i stor grad har stemt demokratisk, og deres stemmer kan dermed ha vært tellende for demokratenes flertall i senatet. Om det er Bidens ordning som har ført til dette er for tidlig å si, men ordningen har vært svært populær i meningsmålinger blant unge.

Dr. Trostel sa det slik før valget:

– De fleste som akkurat har studert stemmer demokratisk uansett. Politikken er så polarisert i dette landet at sletting av studiegjeld ikke endrer så mange stemmer.