Til kamp mot forskningsfusk

Fuskforebyggende arbeid innen forskning skal få økt prioritet ved Universitetet i Oslo (UiO). Det er de enkelte fakultetene som vil spille hovedrollen i kampen mot fusk, og i disse dager får derfor hvert fakultet besøk av Forskningsadministrativ avdeling. De skal blant annet presentere en nettbasert håndbok med ti bud for god forskningsetikk, med spesiell vekt på fakultetenes rolle og ansvar. I tillegg vil det foreslås en rekke fuskforebyggende tiltak som fakultetene er bedt om prioritere.

– Vi er ikke opptatt av et nytt kontrollregime, men vi må sørge for bevisstgjøring rundt fusk, så det blir en selvjustis. Dette er ikke noe administrasjonen kan kontrollere, sier Solveig Aas, rådgiver i Forskningsadministrativ avdeling.

Hun mener mottagelsen av prosjektet stort sett har vært veldig positiv, men at enkelte frykter det skal bli for mye byråkrati.

– Derfor er det viktig å understreke at det vi presenterer i hovedsak ikke er nye tiltak, men en oversikt over eksisterende regler og rutiner, sier hun.

Haakon Benestad, prorektor ved UiO, understreker at de først og fremst ønsker å legge til rette for skikkelig forskning, og ikke for kontroll. Av tiltakene som nå vil bli presentert for fakultetene, trekker han blant annet frem en ordning med to veiledere for ph.d.-studenter

– Vi ønsker også at ph.d.-studentene skal tilknyttes et sosialt forskermiljø hvor man jevnlig må kommunisere sine funn og tanker. Da kan man ikke komme med en komplett, forfalsket rapport – slik Sudbø gjorde, sier han.

Ifølge Benestad ble en forskningsetisk komité opprettet allerede under det forrige rektoratet. Etter Sudbø-skandalen fikk imidlertid komiteen utvidet mandat til ikke bare å håndtere innkomne klager, men også til å komme med råd om god etisk praksis.

– Vi må avprivatisere den etiske kontrollen. Det blir omtrent som med fyllekjøring – hvis det er én politimann som tar deg, så kan du kanskje kjøpe deg ut av problemet. Men du klarer neppe å bestikke to eller tre samtidig, sier Benestad.

Aas tror mange synes det er vanskelig å håndtere saker hvor det er mistanke om fusk og uredelighet.

– Slikt kan være destruktivt i et forskningsmiljø. Da er det bedre å satse på preventive tiltak, slik at tvil om slike spørsmål kan håndteres på lavest mulig nivå, sier hun.

Både Benestad og Aas er imidlertid klare på at dersom noen virkelig går inn for å jukse, så vil det være vanskelig for andre å kontrollere.