Vil nekte HiO forskerutdanning

– Dersom dette forslaget skulle gå gjennom, vil høyskolene bli plassert over ti år tilbake i tid.

Det mener leder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo (HiO), Daniel Massie, om det siste forslaget til Norsk Studentorganisasjon (NSO).

På landsstyremøtet i helgen vedtok NSO et forslag om at all forskerutdanning som i dag finner sted på landets høyskoler skal flyttes til universitetene. Det skal fremdeles være ansatt forskere ved høyskolene, men deres hovedfokus skal være på undervisning, ikke forskning.

Også rektor ved HiO Sissel Østberg mener forslaget er utdatert.

– Dette er et standpunkt som er forlatt i Norge for mange år siden. Som offentlig høyskole har vi et samfunnsansvar befestet ved lov om å drive forskningsbasert undervisning. For å kunne gjennomføre dette, trenger vi også forskning, og vi trenger folk som er direkte knyttet til våre profesjonsutdanninger, sier Østberg.

Vil miste kompetente forelesere

Østberg mener forslaget vil føre til lavere kvalitet på undervisningen. Hun viser til situasjonen som har oppstått i Danmark, der regelen er at høyskolene ikke driver forskerutdanning.

– Her ser man at professorene rømmer de offentlige høyskolene. De ønsker å drive forskning, og når de ikke får muligheten til det, velger de heller å jobbe andre steder. Dette fører til at høyskolene må ansette folk som er mindre kompetente, noe som igjen senker kvaliteten på undervisningen betraktelig, sier hun.

Også Daniel Massie mener forskningen er en uvurderlig ressurs for HiO.

– På Høgskolen verdsetter vi gode forelesere svært høyt. Forskningsbasert undervisning er utvilsomt den beste, da den åpner for studentenes deltakelse og fører til at de får muligheten til å påvirke sin egen utdanning.

I tillegg peker han på faren for at utdanningene i seg selv vil komme til å utdateres.

– Det er et must å ha innovative bachelorgrader som stadig utvikler seg, og vi trenger forskning for at utviklingen ikke skal stagnere, sier han.

Universitetet må omprofileres

– Vi driver med forskerutdanning i flere av våre avdelinger, og universitetet dekker ikke alle disse utdanningene, sier Massie.

– Dersom vi mister forskerutdanningen må i så fall universitetene skifte profil til å bli profesjonsuniversiteter. Det er forskjell på akademisk forskning og den profesjonsbaserte forskningen vi holder på med, fortsetter han.

Også Sissel Østberg mener universitetenes undervisningssystem ikke passer sammen med høyskolenes profesjonsutdanninger.

– Vi er avhengige av å ha professorer til å undervise, og de må ha en utdanning som kan benyttes til undervisning i profesjonssektoren. En universitetsgrad gir ikke nødvendigvis den nødvendige kompetansen, avslutter Østberg.

Sterkere sentral styring

Karen Golmen i NSO er en av pådriverne for forslaget om å fjerne forskerutdanningen fra høyskolene.

– Vi ønsker en mer overordnet styring, og en plan for hvilke utdanninger vi egentlig behøver. Dessuten er forskningsmiljøet i Norge såpass stort at vi mener det er hensiktsmessig å konsentrere forskerutdanningene til universitetene, forklarer hun.

I følge NSO vil det likevel være mulig for høyskolestudenter å ta forskerutdanning – dersom de er villige til å fortsette utdanningen på et universitet.

Fokus på profesjon

– Vi mener høyskolene har et viktig ansvar som går ut på å utdanne mennesker vi trenger i samfunnet. Derfor ønsker vi at de skal ha fullt fokus på kortere profesjonsutdanninger, og dermed oppnå en bedre undervisningssituasjon, sier Golmen.

– Sånn som det er i dag er dessverre fokuset rettet mot prestisjen og pengene det ligger i det å drive forskning, ikke på undervisningen. Det er dette vi ønsker å endre på. Det vil være et tett samarbeid mellom høyskole og universitet, og det skal fremdeles arbeide forskere på høyskolene, men de skal hovedsakelig arbeide med undervisning, ikke forskning, avslutter hun.

NSO vil fatte et endelig vedtak i saken på landsmøtet i mars.