Struper SINTEF

Sintef er et av Europas største uavhengige forskningsinstitutt, og driver oppdragsforskning for næringslivet. I årets statsbudsjett får instituttet mindre penger enn i fjor, og kun sju prosent av virksomheten dekkes nå gjennom offentlig basisbevilgning. Internasjonale konkurrenter får derimot mellom 30-50 prosent dekket av sine regjeringer.

– Vi er veldig skuffet over statsbudsjettet. Regjeringen viser ikke politisk vilje til å satse på forskning, sier Ernst H. Kristiansen, ansatt ved Sintef og styremedlem i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

For lave grunnbevilgninger

Kommunikasjonsdirektør Petter Haugan i Sintef er enig i at regjeringens forskningssatsing er for dårlig.

– Grunnbevilgningen for forskning er veldig lav i Norge, sier Haugan.

Han legger vekt på at bedrifter må få større mulighet til å gjennomføre forskningsoppdrag.

– Statsbudsjettet vil svekke næringslivets muligheter til å drive med forskning. Og dette skjer i en periode der det åpenbart er et behov for omstilling og forskning i næringslivet.

Forskningsbevilgningene øker mindre enn andre sektorer. Finansministeren bruker 125 milliarder kroner fra oljefondet i årets statsbudsjett. I teorien kunne regjeringen brukt 25 milliarder til, og fortsatt holdt seg innenfor handlingsregelen.

Viktig aktør

Henning Warloe (H) i forsknings og utdanningskomiteen på Stortinget, roser Sintef for å ha en unik posisjon.

– Sintef har en helt unik posisjon i Norge, de er så store. I noen sammenhenger er de større enn institutter i Norge. De står for halvparten av all forskning som produseres i Norge på sitt felt. Du finner ikke noen i Europa som har et institutt som er så dominerende, sier han.

Warloe synes det er pussig at norsk forskning har en lavere offentlig finansiering enn i andre land.

– Hvis bevilgninger til instituttsektoren hadde blitt fordelt på resultat og effektivitet, så vil Sintef tjent på det, sier han.

Stortingsrepresentanten er kritisk til den rødgrønne regjeringens forskningsbevilgninger.

– Staten kan ikke kutte i støtten til et institutt eller universitet som har fått mer og mer penger over lang tid. For hvis man da kutter halvparten av tilskuddet de får, for å fordele til andre, vil regjeringen skape seriøse problemer. Eksempelet Sintef illustrer hvor dårlig forskningsbevilgningen har vært, sier Warloe.

Må begrense forskningen

Haugan i Sintef tror statsbudsjettet setter begrensninger for forskningsinstituttets planer videre.

– Mulighetene til å involvere seg i EU-forskning kan bli begrenset. Vår mulighet til å delta på EU-finansiert forskning blir svekket på grunn av manglende politisk satsning. Det er vi skuffet over, sier han.

– Hva forventer Sintef fra regjeringen?

– Budsjettet er satt for 2013. Vi har liten påvirkningsmulighet nå. På lengre sikt trenger vi mer midler til investeringer i laboratorier og vitenskapelig utstyr. Utviklingen er positiv, men det er behov for større investeringer.

Haugan trekker fram Forskningsrådets program Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) som et eksempel på et viktig forskningsprosjekt for næringslivet, men som i dag ikke blir prioritert.

– Det er i det hele tatt mange gode forskningsprosjekter som kunne vært gjennomført, men i dag er budsjettrammene for små, sier han.

BIA har en ramme på 385 millioner kroner i budsjettforslaget for 2013. Sintef mener tildelingssummen til BIA på lenger sikt bør ligge mellom 500 og 600 millioner kroner årlig.