Forskning til folket
Norges Idrettshøgskole tilgjengeliggjør forskningen sin ved å publisere artikler og avhandlinger i åpne elektroniske systemer. Flere av de vitenskapelige høgskolene i Oslo vurderer nå å gjøre det samme.
Stadig flere universiteter og høgskoler i verden tilgjengeliggjør vitenskapelige artikler gratis på internett. I forrige uke valgte Massachusetts Institute of Technology (MIT) å innføre Open access-publisering for alle artikler. Her hjemme har Norges idrettshøgskole (NIH) nå valgt å publisere vitenskapelige avhandlinger elektronisk. Publiseringsarkivet kalles Brage, og avhandlingene og artiklene som legges ut her kan søkes opp av alle interesserte i Google.
– Brage tilgjengeliggjør artikler som allerede har blitt publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Formålet er å gjøre forskningen tilgjengelig for andre enn dem som abonnerer på tidsskriftene, sier Hege Underthun, hovedbibliotekar ved Norges idrettshøgskole.
Per i dag ligger 23 dokumenter, hvorav 17 artikler, i Brage, og allerede ligger rundt 50 artikler på vent. Disse kan ikke tilgjengeliggjøres elektronisk før et år etter at de har vært trykket i et vitenskapelig tidsskrift, på grunn av forlagenes bestemmelser.
Forskerne er positive
Underthun forteller at tilgjengeliggjøring i Brage har blitt møtt positivt i forskningsmiljøet på NIH.
– Vi har opplevd at noen ikke helt har forstått hva det innebærer. Men når vi informerer forskerne klart og tydelig om hva dette dreier seg om, stiller de seg imidlertid positive. Forfatterne gir sitt samtykke ved å undertegne en avtale med NIH for hver artikkel, sier Underthun.
En grunn til at elektronisk publisering av forskning har kommet som et alternativ til tradisjonell publisering i vitenskapelige tidsskrifter, er at abonnementsprisene de siste årene har blitt så høye at mange universiteter ikke lenger har råd til å abonnere. Dermed går de glipp av en stor del av det vitenskapelige materialet som publiseres. Direktør for bibliotekene ved MIT, Ann J. Wolpert, uttalte at en av grunnene til at MIT har valgt å innføre Open access-publisering, er for å svekke forskningstidsskriftenes hegemoni.
– De siste 15 årene har mye av den akademiske publiseringen gått fra å bli utført av små miljøer som har hatt tette bånd med forskere innen sine disipliner, til en situasjon hvor disse tidsskriftene er eid av store internasjonale konglomerater (…) der motivasjonen for å publisere er å skaffe aksjeeierne utbytte, sa Wolpert til studentavisen The Tech ved MIT i mars.
BI er i gang
Fjorårets oversikt i BIBSYS viser at to vitenskapelige høgskoler og seks private høgskoler i Norge har tatt i bruk Open access-systemer. Nå er også flere av de vitenskapelige høgskolene i Oslo i startfasen.
Handelshøyskolen BI begynte i likhet med NIH å legge ut publikasjoner på Brage like før årsskiftet. Bente Saxrud, administrasjonsleder ved BI-biblioteket, forteller at det nå er lagt ut både doktoravhandlinger, studentoppgaver og vitenskapelige artikler.
– Vi er et BIBSYS-basert bibliotek, så for oss var Brage det eneste alternativet, sier hun.
BI har ikke ressurser nok til å bearbeide og drifte en egen plattform, slik Universitetet i Oslo gjør med systemet DUO (Digitale utgivelser ved UiO). DUO publiserer hovedoppgaver, masteroppgaver og et voksende antall doktoravhandlinger og artikler. Slike egne systemer for digital publisering finnes også ved Universitetet i Bergen (kalt BORA), Universitetet i Tromsø (MUNIN), og NTNU (DIVA), og benyttes i økende grad.
Høgskoler på trappene
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har hatt kontrakt med Brage fra årsskiftet, men har ikke tatt i bruk arkivet ennå.
– Det er tatt en prinsippavgjørelse om å iverksette et forprosjekt avgrenset til doktorgradsavhandlinger. Trinn to blir erfaringsbaserte masteroppgaver og ansattes vitenskapelige publikasjoner. Diplomoppgavene på master ved AHO er mer visuelt baserte, så vi må nok finne en egen løsning for dem, sier biblioteksjef Sidsel Moum.
Norges musikkhøgskole (NMH) har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvilket Open access-system de skal bruke. Målet deres er å utvikle et åpent institusjonelt arkiv etter hvert.
– Mange av de store universitetene har utviklet egne publiseringssystemer som er forbeholdt dem. Vi har ikke tatt noen beslutning om hvilket system, vi skal bruke ennå, og det er derfor for tidlig å si om det blir Brage eller ikke. Dette er under utredning, som del av et større prosjekt om elektronisk publisering generelt, sier hovedbibliotekar Tone Elofsson.
Med det er ikke alle høgskolene som følger samme utvikling. Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er blant dem som ikke har inngått kontrakt med noen Open access-systemer.
– På KHiO skrives det i liten grad teoretiske oppgaver, men vi ser at Open access-publisering kan bli aktuelt for oss etter hvert, sier Hanne Storm Ofteland, fungerende seksjonsleder for bibliotek og arkiv.
Norges veterinærhøgskole (NVH) har ennå ikke tatt stilling til publisering i artikler i åpne arkiv, og ønsker derfor ikke å uttale seg i saken.