Eksternfinansiering til værs

I 2002 var hver sjette doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO) finansiert fra eksternt hold. Siden har andelen økt kraftig, og i 2007 var over 40 prosent av alle stipendiater eksternt finansiert. Det medisinske fakultet (MED) står i en særklasse i denne sammenheng, da over halvparten av alle eksternt finansierte stipendiater ved UiO er tilknyttet fakultetet. Nesten 60 prosent av alle doktorgradsstipendiater på fakultetet er finansiert eksternt.

– Generelt mener jeg at forskningen skal være så fri som overhodet mulig. Hvis for eksempel private aktører dikterer forskningen kan det ha svært negative konsekvenser, og være en innstramming av friheten som vi ikke ønsker, sier Mona Wærnes, styremedlem i Venstrealliansen og leder av Internasjonal komite i Studentparlamentet.

Et eksempel på en kontroversiell eksternfinansiering kom i fjor høst da Stein Erik Hagen donerte 100 millioner kroner til MED med klare føringer på hvilken type forskning det skulle finansiere. Wærnes etterlyser mer debatt og refleksjon rundt ekstern finansiering, og sier at hun på generelt grunnlag er skeptisk til at penger kommer inn og bestemmer hva det skal forskes på, da særlig i de tilfeller hvor private aktører er involvert.

– En femdobling av eksternfinansierte stipendiater er interessant. Det er viktig å ha et reflektert forhold til hvordan forskningen blir finansiert, enten det er gjennom private eller offentlige aktører, sier hun.

Må oppfylle etiske standarder

Sigurd Wisløff, dekan ved MED, ser ikke noen problemer med at en så stor andel av doktorgradsstipendiatene er eksternt finansiert.

– Med så lite penger som kommer fra universitetet og Kunnskapsdepartementet er vi svært glade for de økte midlene fra regionale helseforetak, sier dekanen, med henvisning til helseforetak som Kreftforeningen og Rikshospitalet.

Knut Tore Stokke, studiesjef ved fakultetet, mener at den høye andelen eksternt finansierte kandidater først og fremst kan by på problemer i forhold til kvalitetssikring av forskningen.

– Mange av våre kandidater arbeider andre steder, og da er det en viktig oppgave for oss å få integrert disse i våre fagmiljøer, slik at forskningen oppfyller de akademiske etiske standarder, sier Stokke.

Han kan fortelle at det i etterkant av Sudbø-saken har vært økt bevissthet rundt dette på fakultetet, og at det er et mål at kandidatenes hovedveileder alltid skal være fra universitetet.

Får ikke undervise

Signhild Stave Samuelsen, studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet, stoler på at UiO velger samarbeidspartnere med omhu, men er kritisk til at de eksternt finansierte stipendiatene ikke får gi undervisning, slik internt finansierte stipendiater gjør.

– Det er utrolig synd at universitetet ikke benytter seg av denne muligheten for forskningsbasert undervisning, sier Samuelsen.

Hun får støtte av Torstein Lindstad, stipendiat ved UiO som er lønnet av Kreftforeningen. Han mener at det er en klar svakhet at UiO ikke utnytter den ressursen eksterne stipendiater er.

– Jeg er overbevist om at det er mange eksterne stipendiater som ønsker å undervise, men som ikke gis mulighet av universitetet fordi de har ekstern arbeidsgiver, sier Lindstad. Også Bjarne Hodne, leder av Forskerforbundet, skulle ønske at eksterne stipendiater ble gitt muligheten til å undervise.

– Det optimale ville vært om alle doktorgradsprogrammene varte i fire år med 25 prosent undervisning, men dette er nok vanskelig for UiO å få til innenfor de økonomiske rammene de har.

Det lyktes ikke Universitas å komme i kontakt med prorektor Haakon Benestad, som leder universitetets sentrale forskningskomité.