«All» norsk forskning kan stjeles på nett

Debatten om at forskning burde være fritt tilgjengelig for alle, har pågått lenge. Det har likevel ikke vært mye å gjøre med tidsskriftenes monopol på publisering av forskning.

Nå har imidlertid en ny aktør inntatt debatten. Og de ser ut til å snu hele situasjonen på hodet. Sci-Hub er navnet på en nettside som har sin opprinnelse fra dark web, denne litt mystiske delen av Internett som ikke er tilgjengelig via vanlige søkemotorer. Sci-Hub er en slags forskningens svar på The Pirate Bay – en nettside hvor man kan søke opp millioner av forskningsartikler publisert over hele verden. Saken ble først omtalt av Big think.

Norsk forskning er intet unntak. Universitas har prøvd å få tilgang til et utvalg norske forskningsartikler gjennom Sci-Hub, og har lyktes hver gang.

Og hjernen bak det hele? En kasakhstansk student ved navn Alexandra Elbakyan.

47 millioner artikler

– Jeg var lenge et aktivt medlem i diverse nettsamfunn hvor folk hjalp hverandre med å laste ned forskning bak betalingsmurer. Jeg ble veldig involvert. Jeg hadde allerede piratkopiert mange opphavsbeskyttede artikler, så jeg visste hvordan man gjorde dette og hadde de nødvendige verktøyene, skriver hun i en e-post til Universitas.

Elbakyan forklarer at hun etterhvert utviklet et program som automatiserte prosessen. Det var starten på Sci-Hub. Det begynte som et lite program for medlemmene av et forum om molekylærbiologi. I dag skal 47 millioner artikler være tilgjengelig via Sci-Hub, ifølge nettsiden selv.

– Da jeg begynte med dette var det ikke noe mål om å gjøre all kunnskap gratis. Programmet skulle bare gjøre forskerens liv enklere, slik at man lettere og raskere fikk tak i forskningsartikler.

Elbakyan forteller at å drifte Sci-Hub med tiden har blitt ideologisk begrunnet.

– Som en ivrig pirat mener jeg at all opphavsrett bør avvikles. Selve konseptet om at man kan holde et monopol på å kopiere noe er latterlig. Kopiering er essensen av hvordan vi lærer, så det er spesielt problematisk når det gjelder vitenskap og utdannelse, sier Elbakyan.

Vurderer UiO

Sci-Hub har eksistert siden 2011, og har vært særlig populært i forskningsmiljøer fra de fattigere delene av verden. Elbakyan sier at Sci-Hub har vært mest populært i India, Kina, Russland, Iran og Brasil. I det siste har medieoppmerksomhet også gjort tjenesten mer og mer brukt i vestlige land som USA og Tyskland.

Prinsippet bak Sci-Hub er enkelt. Tjenesten har fått tilgang til ulike universiteters VPN-nettverk, som gir brukerne tilgang til universitetenes abonnementer på ulike forskningstidsskrift. På den måten er i teorien all publisert forskning tilgjengelig.

– De fleste universitetene vi bruker er amerikanske. Universitetet i Oslo bruker vi ikke enda, men hvis de har en god abonnementsavtale skal jeg vurdere å bruke den også!

– Bør være fri

Ole Martin Moen er postdoktor i filosofi ved UiO, har deltatt lenge i debatten om å gjøre forskning offentlig tilgjengelig. Han innrømmer at det er et vanskelig spørsmål, men er klar i sitt standpunkt i saken.

– Forskning bør i utgangspunktet publiseres fritt, særlig dersom den er offentlig finansiert. Det er for dumt at offentlig finansiert forskning skal måtte kjøpes av offentligheten igjen etterpå. Det hele er veldig problematisk, særlig for universiteter og forskere i fattige land. Så jeg har noe sympati for bevegelsen.

Moen mener at situasjonen er noe annerledes for privat finansiert forskning, og at Sci-Hub befinner seg innenfor en moralsk gråsone. Han forklarer at det er svært sjeldent at forskere får betalt for å få publisert forskningen sin i tidsskrifter, og at konsekvensene Sci-Hub bringer med seg i all hovedsak vil innebære tap for forlagene. Forskernes publisering vil, ifølge Moen, ikke ta skade.

Skeptisk nobelprisvinner

Moen mener derfor at Sci-Hub er noe de fleste forskere bør være positivt eller nøytralt innstilt til.

– Jeg tror de fleste forskere ikke har noe i mot open access, det er først og fremst forlagene som er i mot dette. Jeg har selv sjekket om forskningen min er tilgjengelig på Sci-Hub, og det er den. Men det er bare hyggelig at folk har tilgang til forskningen min.

Alle forskere er imidlertid ikke like fornøyde. Da Universitas fortalte nobelprisvinner Edvard Moser at hans artikkel «The entorhinal grid map is discretized», publisert i Nature, var fritt tilgjengelig på nettet, var han ikke videre begeistret.

– Det var nytt for meg at det er lagt ut en piratkopi av en Nature-artikkel fra oss, selv om det ikke forundrer meg. Jeg har ikke mye å si om det, annet enn at jeg ikke har noe til overs for tilgjengeliggjøring gjennom piratnettsteder, sier Moser.

adriansh@universitas.no