Hvem er Norges beste politikk-orakel?

 – Allerede har flere hundre personer blitt med i prediksjonsturneringen, forteller medarrangør og psykologistudent Jon Rosén. 

Prediksjonsturneringen er et prosjekt der formålet er å se hvor gode vanlige folk er til å forutse fremtidige hendelser. Inspirasjonen til prediksjonsturneringen kommer fra Philip E. Tetlocks forskning på å avdekke metoder for god dømmekraft, ved bruk av slike turneringer. Tetlock presenterer også begrepet superforecasters, som er personer som er spesielt gode på å forutse.

Jon Rosen er en av tre personer som avholder turneringen, som er en del av forskningsgruppa Vitenskap og demokrati ved Universitetet i Oslo. I turneringen blir vanlige mennesker utfordret til å forutse hva som vil skje i samfunnet i tiden fremover. Prosjektet har fokusert på å mobilisere blant studenter. 

Forutser politiske hendelser

Studenten Laurits Husby er en av deltakerne. Han studerer statsvitenskap ved NTNU og ble tipset om turneringen av søsteren sin, som han nå er på lag med. 

 – Jeg synes det er spennende å være med på å forutse politiske hendelser og hva som vil skje i samfunnet, forteller Husby. 

Sammen med moren og søsteren får han tilsendt tre spørsmål hver uke som de skal diskutere seg frem til om vil skje eller ikke. Et eksempel på et slikt spørsmål er om Jonas Gahr Støre vil fortsette som statsminister eller ikke. 

 – Vi fikk dette spørsmålet rett før Senterpartiet gikk ut av regjering og Jens Stoltenberg ble minister, jeg leste meg opp i etterkant og endret svaret til at det var mer sannsynlig etter dette, sier Husby. 

Ingen av spørsmålene handler om hendelser som har skjedd enda, men flere av utsagnene handler om ting som vil skje i nær framtid. 

Superforecasters

Noen personer er bedre på å forutse hva som vil skje enn andre, disse blir kalt superforecasters. 

 – Det er teknikker som gjør noen mye bedre enn andre til å forutse utfall og vi vil teste om disse teknikkene kan læres, mener Rosén. 

Superforecasters er ikke først og fremst en type person, men tidligere forskning har vist at de mest treffsikre deltakerne i slike turneringer tenker på samme måte, forklarer Rosén. Han mener også at dette ikke bare er personer som er født med spesielle evner, men at de bruker spesifikke metoder og teknikker. 

Forskerne bak prosjektet er interessert i å finne ut om disse teknikkene er mulig å lære bort. Rosén mener dette er en av grunnene til at det er spesielt relevant for studenter. 

 – Disse teknikkene er ikke bare kult å kunne på quiz, men kan være relevant i politiske prediksjoner også, forklarer Rosén. 

Forskningen har vist at noen er mer treffsikre enn andre, og Rosén presiserer at deres prosjekt vil fokusere på hvorvidt teknikkene for god dømmekraft kan læres bort, og på en kostnadseffektiv måte. Ettersom at de kan være nyttige i politisk sammenheng. Samtidig tror Rosen det er fullt mulig at studentene kan være mer treffsikre enn eksperter. 

 – Det er ingen tvil om at noen er betydelig bedre enn andre til å forutse, men vi ønsker også å finne ut hva som er vanlig. For eksempel, er studenter bedre enn lærere til å forutse fremtiden? sier Rosén.

Deltar som lag

Laurits Husby tror ikke han selv er noe superforecaster, men synes likevel turneringen er spennende hittil. Studenten har valgt å bruke strategien om å delta som lag, og samarbeider derfor med familien. 

– Vi har litt forskjellige faglige perspektiver, søsteren min er psykolog, moren min er lege og jeg studerer statsvitenskap, forklarer Husby. 

Han mener turneringen er spesielt relevant for hans studium og forklarer at det er mye av de samme temaene som blir diskutert i studiet. Husby forteller også at han har tipset studenter om å delta, men er usikker på om noen har tatt oppfordringen. Likevel tenker han at det er relevant for alle studenter som er interessert i hva som skjer i verden.

– Jeg har inntrykk av at studenter er opptatt av hva som skjer i verden og er generelt engasjert i samfunnet og i sitt studentmiljø, legger Husby til.

 – Nye som melder seg på hver dag

Jon Rosén forklarer at turneringen er åpen for alle, og vil pågå i flere måneder. 

 – Det er nye som melder seg på hver dag og allerede er det flere hundre deltakere, forklarer Rosén. 

Målgruppen er alle mennesker, men på grunn av mye promotering på UiO antar Rosén at det er overvekt av studenter og forskere. Bakgrunnen til innsatsen blant studenter er at de mener de kan finne et stort mangfold med mennesker blant studentene, og at det er lettere å få tak i studenter til forskning.