Små sko å fylle

Ministerposten for forskning og høyere utdanning har hatt hyppig utskifting de siste fire årene. Det er ikke lett å henge med. Innenfor bare denne regjeringsperioden måtte tre statsråder fra Senterpartiet ta sin hatt og gå. Nå gjenstår det bare å se om den ferskeste ministeren Sigrun Aasland klarer å sitte regjeringsperioden ut. 

Ola Borten Moe, en hardbarka realist, presterte å bli erklært persona non grata, altså uønsket person, av Studentparlamentet ved UiO. Det er unektelig ganske morsomt, men det er ikke en tittel man skal strebe etter som norsk politiker. Han gikk i bresjen for å innføre skolepenger til studenter utenfra EØS, et upopulært tiltak blant akademikere og studenter, som studentlederne nå håper å få reversert med ny minister. Med Borten Moe bak roret var det tydelig at utdanningssektoren ble dratt i en mer nasjonal retning, til store protester fra sektoren selv. 

Sandra Borch tok en student til høyesterett for selvplagiat på eksamen. Så ble ministeren selv avslørt for å ha jukset. Studenten ble frifunnet, men statsråden måtte pakke skolesakene og forlate regjeringen. 

Den forrige ministeren, for dem som husker han, slapp å gå av i vanære. En liten klinesak, som aldri ble skandale, blåste over før noen merket seg mannen. O-d-d-m-u-n-d H-o-el, en gjennomtørr akademiker fra Trønderlag, Senterparti-politiker og skallamann. Er det rart bare tolv prosent av studentene visste hvem han var? Han var ute av døra etter et knapt år. 

Det er med andre ord små sko Sigrun Aasland må fylle. Men å være studentenes minister er en utakknemlig jobb. Vi har kanskje ikke så mange krav, men kravene vi har, koster penger politikere heller vil prioritere til andre ting. Som du kan lese i ukas utgave av Universitas har studentlederne fra NSO og Ansa store forhåpninger til den nye ministeren. Hun har tross alt en fortid som studentpolitiker! Blant andre NSO-leder Kaja Hovdenak trekker frem skolepenger og kutt i utdanningssektoren som saker hun håper ministeren vil ta tak i. 

Det burde være en no-brainer for en politiker fra Arbeiderpartiet at Senterpartipolitikk ikke gjør det spesielt bra i studentmassen. Som hun selv ymter frempå i denne avisa, er skolepenger et godt sted å starte. Forgjengerne hennes virket ikke å ha særlig mye til overs for studentene. For 25 år siden var det Aasland som var forsanger for studentenes klagekor. Nå forventer vi at hun sitter på første rad når vi inviterer til konsert.