Steile fronter i metodedebatt

Hva gir god og anvendbar statsvitenskap? Det lurte fagutvalget ved Statsvitenskapelig institutt (ISV) på da de onsdag inviterte til debatt på studentpuben U1. Tema for debatten var metodebruk, noe som både Zoon Politikon og Universitas tidligere har skrevet om. Og det viste seg å være et tema med mange meninger om.

De tydeligste stemmene i debatten var førstelektor Øivind Bratberg og professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo (UiO). Der Bratberg mener faget har blitt fattigere uten fortolkende elementer, mener Wig at stadig større datasett gjør det mulig å årsaksforklare enda mer, og at behovet for kritisk teori dermed er mindre.

Med seg i panelet hadde de Andreas Hvidsten og Elin Allern, som er henholdsvis førsteamanuensis ved MF vitenskapelige høgskole og professor i statsvitenskap ved UiO. Underveis i debatten er det store uenigheter om hvorvidt man ser prinsipielle forskjeller mellom natur- og samfunnsvitenskap, men først handlet det om reform og representasjon.

Reform for flerfoldighet?

Først ut i panelet var Allern. Hun har vært med å bygge opp metodetilbudet på statsvitenskap fra bunn av. Hun redegjorde for reformens gang, der formålet var å fjerne motsetningene mellom kvalitativ og kvantitativ metode.

Wig kunne fortelle om stor variasjon i tilnærminger på instituttet, men innrømmet at fortolkende statsvitenskap og kritisk teori stod meget svakt. Det var derimot ikke noe han anså for å være et problem.

Hvidsten konfronterte Wig og Allern med at det for han er synd at miljøet på UiO har tatt et bevisst valg om hva som skal være den rådende tilnærming. Han mener kritiske tilnærminger presses ut, noe instituttet taper på.

Positivisme vs. kritiske teorier

På spørsmål om hvorfor fortolkning og kritisk teori står svakt, pekte Wig på sammensetningen av ansatte og trender i faget. For dem som vil bruke “nihilistisk kritisk teori” finnes det andre studier å ta, mente han, noe som vakte stor oppsikt blant studentene.

Dette fikk Hvidsten til å reagere, og han beskyldte Wig for å ha en smal forståelse av faget. Han viste til det store utland, der han mener det er større bredde enn på UiO.

– Ønsker man å lære om kritiske teorier, må man i dag over plassen til humanistisk fakultet, der Bratberg leder “Ideer, diskurser og makt”. Tidligere var dette emnet på statsvitenskap.

Bratberg henvendte seg til publikum og lurte på hvem som med hånden på hjertet mener man kan si noe interessant om Fosen-saken fra statsvitenskapelig perspektiv.

– Man kan snakke med en jurist og man kan snakke med en sosialantropolog for nyttige innsikter om saken. Men vi har ikke noe meningsfylt å si med mindre vi kan operasjonalisere, sa han, til hoderisting fra Wig, som mente at verktøykassen er stor for yrende statsvitere som vil kommentere dagspolitiske forhold.

Ny positivismestrid i emning?

Wig stilte også spørsmål ved hvor fruktbart det er å diskutere grunnlagsproblemer igjen.

Metodestrid i Norge er ikke noe nytt. På 50- og 60-tallet var det en større debatt i norsk samfunnsvitenskap - den såkalte positivismestriden.

På den ene siden stod dem som hadde naturvitenskap som metodisk ideal(populært kalt “positivister”). Kritikerne mente på den andre siden at det var nødvendig å finne nye måter å studere samfunnet og mennesket på.

Siden har debatten jevnlig gått, som på 80- og 90-tallet, da ulike postmodernistiske retninger banket på utdanningsinstitusjonenes dør.

– Faget utvikler seg i rasende fart, og da bør vi ikke gå i filosofiske blindgater som dette, advarte Wig om. Han viste til andre fag som ikke har lignende debatter. Som eksempler brukte Wig et knippe naturvitenskapelige fag som medisin og biologi.

– I medisin diskuterer man ikke metoden, man forsker på medisin.

Kommentarene fra Wig gjorde at Hvidsten nok en gang måtte ta til motmæle. Han viste til at grunnlags- og metodedebatt har vært pågående i faget hele tiden, som han mener bare er et sunnhetstegn.

– Wig mener det tilsynelatende ikke er prinsipielle forskjeller mellom natur- og samfunnsvitenskap. Det mener jeg er helt feil.

Noe skyttergravskrig, som det ved tidligere diskusjoner om metode har vært, ønsker imidlertid ikke Bratberg. Det Bratberg ønsker, er mer enn en måte å tilnærme seg studiet av det politiske på. Han rundet debatten av med en bønn om et bredere statsvitenskap på UiO.

– Vi bør ikke måtte over plassen til humanistisk fakultet for å lære om andre tilnærminger enn de rådende retninger i dette bygget i dag, avsluttet Bratberg.