Retningsløs forskningspolitikk

Like før sommerferien satte inn, kom det en trist melding fra forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Hun meldte at den lenge bebudede Rekrutteringsmeldingen ble utsatt på ubestemt tid. I ettertid har statsråden blitt ennå mer uklar, og signalene nå er at det er usikkert om meldingen kommer i det hele tatt.

Dette er nok et eksempel på hvor tannløse den sittende regjeringen er med tanke på satsning på universitets- og høgskolesektoren. Løftene fra Aaslands forgjenger i statsrådstolen var at dette var en viktig melding som skulle komme i løpet av våren 2008, men Aasland har uttalt at hun vil gjøre ting på sin egen måte.

Riktignok hevder Aasland at hun ønsker å komme tilbake til dette i Nasjonalbudsjettet, og det er vel og bra. En melding uten penger har liten eller ingen verdi, men rammene rundt en melding gir rom for en bredere debatt enn i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet, hvor forskerrekruttering trolig vil drukne i diskusjonen om helsevesenet, egenandeler, skattepolitikk, veier, skole, barnehager og lignende.

Det vi savner er politikere som tør å se lenger enn til neste valg. Etter min mening er vi i Norge avhengige av et sterkt forskermiljø for å sikre at velferdssamfunnet ikke faller fra hverandre etter hvert som våre olje- og gassressurser tar slutt. Forskerrekrutteringen er et viktig satsningsområde i dette, og det er synd at vi har en minister som lukker øynene for dette behovet. NIFU STEP anslår at vi har et behov for en økning i stipendiatstillinger på minst 50 prosent i forhold til det nivået regjeringen har lagt seg på. Som vanlig har vi en regjering som er visjonsløs – midlene skal fordeles slik at det meste blir gjort halvveis!

Rekrutteringsmeldingen ville også gitt rom for å diskutere strukturen på norsk forskerrekruttering. Fagmiljøene må også gå i seg selv og se hvordan de kan gjøre det mer attraktivt å forske. Målet må være at de beste studentene finner det attraktivt å satse på forskning.

En måte å gjøre dette på er å knytte forskningen nærmere studentene. Bachelor- og masteroppgavene må styrkes som selvstendige forskningsprosjekter, og det må utvikles egne emner som tilrettelegger for en tidlig innsikt i hvordan det er å jobbe i et forskerteam.

Jeg er selvsagt glad for signalene fra ministeren om at det kommer penger til forskningen – et minstemål må være at Norge legger seg på EUs målsetning om at minimum 3 prosent av BNP satses på forskning. Men penger alene er ikke nok! Det må også være en bred samfunnsdebatt om retningen og strukturen på denne satsningen.

Tora, vi trenger Rekrutteringsmeldingen nå – den må bli utgangspunktet for en bred debatt om strukturen på fremtidens forskningssatsing i Norge!