Blendet av EU-stjernene?

Leder i Europeisk Ungdom, Liselotte Lunde, tar i forrige ukes Universitas mål av seg til å drive folkeopplysning om EUs satsning på forskning og utdanning. Hun kommer etter mitt syn noenlunde godt fra oppgaven. Imidlertid kan det være behov for noen utfyllende bemerkninger.

Lunde hevder at forskningen har bedre kår på EU-nivå enn på nasjonalt nivå. Forskning er et av politikkområdene som foreløpig bærer preg av å være mellomstatlig, det vil si at politikken hovedsakelig utformes gjennom frivillig koordinering og vedtak av målsetninger som det er opp til de enkelte medlemsland hvordan de vil implementere. EU kan ikke binde noe land til å satse mer på forskning, eller tvinge det til å satse annerledes enn nasjonale politikere ønsker.

Selvsagt har Lunde rett i at samarbeid mellom landene i Europa er et udiskutabelt gode når det gjelder forskning. EUs ambisjonsnivå fører dessuten til at enkeltland som Norge høyner sine målsetninger, slik Lunde helt riktig påpeker. Dette betyr likevel ikke nødvendigvis at forskning på EU-nivå i alle tilfeller er mer rasjonelt enn det nasjonale nivået. EUs forskningsprogrammer har vært kritisert for i for stor grad å fokusere på «lønnsom» forskning, altså teknologi og realfag som har en direkte nytteverdi for næringslivet. Grunnforskning og forskning innenfor humanistiske fag har vært nedprioritert. Siden dette likevel bare gjelder EUs egne forskningsprogrammer, og EU ikke har intensjoner om å pålegge medlemslandene å foreta den samme prioriteringen i sine nasjonale forskningsprogrammer, får ikke dette nødvendigvis negative konsekvenser. Poenget er at EU-nivået fungerer som et tillegg, ikke en erstatning til nasjonalt basert forskning, og at det er dette som er EU-nivåets styrke. En av EUs grunnleggende ambisjoner er økonomisk vekst, noe som naturlig nok fører til at forskningens primære funksjon må være å tjene næringslivets behov. Det nasjonale nivået sørger for at markedslogikken bremses, både gjennom prioriteringer av egne midler og gjennom hvordan de velger å implementere de målsetningene EU utformer.

Lunde har helt rett i at EU kan være en egnet arena for samarbeid innenfor forskning. Det er likevel ingen grunn til å hevde at det er en kvalitativ forskjell mellom nasjonalt nivå og EU-nivå.