Formidlingsproblemet

– Det er på mange måter en parallell mellom narkosalg og det å få folk interessert i naturvitenskap. Vi forsøker å gi folk en smakebit på noe de synes er interessant og relevant. Hvis vi klarer det kommer de tilbake, og vil ha mer. Da har vi gjort jobben vår.

Adam Rutherford har en doktorgrad i genetikk. I tillegg er han programleder i BBC, skribent for avisa The Guardian og redaktør i tidsskriftet Nature. Men selv vil han helst tituleres som vitenskapsformidler.

– Det er ikke en klassisk journalistisk rolle. Kanskje er jeg mer en cheerleader for naturvitenskapen og forskning? Jeg prøver å nå ut til barn og de som synes naturvitenskap er kjedelig eller vanskelig. Det er de som betyr mest, ikke de som allerede jobber på området, sier Rutherford.

Riktig i dag, feil morgen

Lørdag deltok Rutherford i en debatt på Litteraturhuset om hvordan god forskning bør formidles i media, og hvorfor det kan være vanskelig. Han mener at problemet bunner ut i hvilke forventninger media har til at forskning skal gi tydelige svar.

– Problemet oppstår når det forventes at vanskelige spørsmål kan besvares med enkle svar. Det er en generell utfordring i media, men kanskje enda større for framstilling av naturvitenskapelig forskning. Det er en kumulativ vitenskap, så det som er riktig i dag kan være feil i morgen. I blant blir det som å treffe et mål i bevegelse, fordi kunnskap utvikles hele tiden.

I Norge har det de siste årene vært en debatt om basiskunnskapen i realfagene er for dårlig, og hva det kan føre til. Rutherford ser sammenhengen mellom kunnskapsnivået og at folk opplever naturvitenskap som vanskelig. Men at det nødvendigvis fører til at formidlinga blir dårlig, er han ikke med på.

– Det er klart at naturvitenskap er komplekst, og at det kan være vanskelig. Men jeg tror at alt av verdi blir vanskelig når du virkelig fordyper deg i det, så det problemet er ikke unikt for naturvitenskap. Målet må være å gjøre forskninga forståelig gjennom forenkling, men samtidig passe seg for at forenklinga ikke fører til feil, sier han.

– Som Einstein sa: Gjør alt så enkelt som mulig, men ikke enklere.

Forskning er ikke nyheter

Ben Goldacre i The Guardian skrev for noen år siden en artikkel der han påpekte at mesteparten av den forskninga som presenteres i media kan deles inn i tre kategorier: Historien om den gale forskeren, skremselsjournalistikk basert på en form for forskning, og forskningas «siste gjennombrudd». Rutherford er enig i sin kollegas beskrivelse, uten å ville svartmale helt.

– Det er dessverre sånn at appetitten for en fasit hos en del journalister er så stor at det ofte ender i feil. Folk har rett til å vite om risikoer ved forskning, men det må ikke skje på bekostning av redelighet. For feil er det ingen som tjener noe på, hverken forskeren, journalisten eller leseren.

For å unngå disse feilene er det sentralt at forskerne også forstår hvordan media fungerer, og prøver å formidle forskninga deretter, mener Rutherford.

– Samtidig er det viktig å forstå den tendensen Ben beskriver. Nyheter styres av begivenheter, og det gjør ikke forskning på samme måte. En tabloidavis vil skrive om det som forårsaker kreft eller det som kurerer kreft, uten at noen av delene blir helt presist. Folk må skjønne at vi ikke leter etter endelige sannheter. Det lar vi poetene ta seg av, sier han.

Bedre enn før

Selv om det finnes mange skrekkeksempler på hvordan naturvitenskapelig forskning framstilles i media, mener Rutherford å ha sett en positiv utvikling.

– Kanskje overdriver jeg og andre problemet. Det er mye bra journalistikk på området også. I England har det vært en utvikling til det bedre i de årene jeg har fulgt med, og jeg håper jo selvfølgelig at det skal fortsette i samme retning, sier han.

Rutherford mener oppskriften for å unngå de verste feilene og å formidle forskning på en god måte egentlig er ganske enkel.

– Nøkkelen er å finne de som er dyktige til å formidle en kompleks historie, og at det journalistiske arbeidet utføres på en troverdig måte. Dette er avhengig av begge parter, og vil tjene alle.

Kulturrevolusjon?

Rutherford mener at det som skiller menneskearten fra andre arter er hvordan nysgjerrigheten driver oss framover. Han fantaserer om et samfunn der det dyrkes i større grad. Hvis journalistikken også kan preges av nysgjerrighet tror Rutherford at interessen for naturvitenskap vil vekkes blant folk flest.

– Fra ung alder må det legges mer vekt på eksperimentering for å bevare og oppmuntre til den nysgjerrigheten som driver vitenskapen videre. Hvis vi klarer å utstyre folk med de grunnleggende metodiske ferdighetene, tror jeg mye er gjort. Da kan det skapes en kultur der prosessen er like viktig som oppdagelsen. Da vil det å finne ut hva vi ikke veit være like viktig som å oppdage noe nytt, sier han.

En slik kultur vil fostre god journalistikk og forskningsformidling, hevder han.

– Men målet er selvsagt ikke at alle skal bli forskere, da ville vi bare fått flere mikrochiper, sier Rutherford.

– Det ville blitt en utrolig kjedelig verden.