Kjønnsforskjeller i blindsone:
Vil tette kunnskapshull
Kvinnehelseutvalget ønsker nasjonale krav om kjønnsperspektiv i medisinsk og helsefaglig forskning. – Viktig å beskytte kvinner med forskning, og ikke fra forskning, sier professor ved farmasøytisk institutt.
– I mange kliniske studier ekskluderes kvinner fordi forskere er redde for hva som skal skje hvis hun blir gravid, eller hvordan p-pillen kan påvirke studien.
Hedvig Nordeng, professor på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), applauderer forslaget om å inkludere kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning.
Forrige uke leverte Kvinnehelseutvalget sin rapport «Den store forskjellen». En rekke tiltak for å bedre kvinnehelsen ble lagt på bordet.
Kvinnen, eller kjønn, i forskning
«Utvalget anbefaler at det utarbeides spesifikke nasjonale retningslinjer som stiller krav om kjønnsperspektiv i medisinsk og helsefaglig forskning», lyder forslaget.
– Legemidler påvirker hele livet ditt. Fra vugge til grav. Alle faser i en kvinnes liv kan påvirkes av bruk av legemidler, sier Nordeng.
Hun har i lang tid vært opptatt av kjønnsforskjeller og legemidler, og forsker på sikkerhet og bruk av medisiner ved graviditet. Hun er også opptatt av kjønnsforskjeller i legemiddelbruk og bivirkninger:
– Vi har jo en syklus. Hvordan påvirker denne syklusen andre sykdomsforløp? spør Nordeng, og peker på sykdommer hvor kvinner er overrepresentert, som migrene og lavt stoffskifte, og i bruk av medisiner, som antidepressive legemidler.
Hun mener kjønn påvirker resultater i forskning, fordi kvinner ofte blir nedprioritert i ulike studier. Nordeng sier vi vet altfor lite om hvordan medisiner påvirker menn og kvinner ulikt.
– Medisiner er et av de beste
verktøyene vi har, men da trenger vi lik kunnskap om hvordan
medisinering påvirker kjønnene.
Det er viktig å analysere dette separat – for kvinner og menn – i
forskningen.
Et krav om kjønnsperspektiv
I lys av forslaget om krav til kjønnsperspektiv i forskning, peker Nordeng på at kvinner og menn kan ha ulike symptomer på sykdommer, som for eksempel hjerneslag og hjerteinfarkt.
Det er viktig å beskytte kvinner med forskning, og ikke fra forskning
Hedvig Nordeng, professor på Farmasøytisk institutt ved UiO
– Det gjelder å vite hva disse forskjellene er, og derfor er det viktig å synliggjøre kjønnsaspektet i forskningen sin. Dette tiltaket vil automatisk kreve en større bevissthet rundt kjønnsperspektivet i helse- og medisinfaglig forskning.
Hun trekker fram behovet for forskning med fokus på nettopp forskjellene:
– Lungekreft forekommer ulikt hos kvinner og menn, men hva kommer det av? Er det fordi vi er mindre av vekt, har en annen biologi, eller spiller kanskje kjønnshormonene vår en rolle?
– Det kan jeg ikke svare på, men det skulle jeg ønske at jeg kunne svare på.
Beret Bråten er førsteamanuensis på Senter for tverrfaglige kjønnsstudier. Hun ønsker også kjønnsperspektivet i medisinsk forskning velkommen.
«En viktig grunn til at utredningen er blitt oversett lenge, er
at kjønnsperspektivet mangler i
svært mye medisinsk og helsefalig
forskning. Derfor er dette et betimelig forslag», skriver hun i en epost til Universitas.
Savner et grunnperspektiv
Anne Spurkland er professor i
anatomi og forsker i molekylær
immunologi ved UiO. Hun mener
rapporten er viktig, men savner et
større fokus på grunnforskning,
altså grunnleggende forskning
som har som formål å føre til ny
innsikt, uten at den nødvendigvis
gir umiddelbar gevinst i økonomi
eller kunnskap, til forskjell fra anvendt forskning.
«Mange av forskjellene som fremkommer, i både sykdomsårsak og symptombilder mellom menn og kvinner, kan sannsynligvis tilskrives ulikheter i menn og kvinners immunforsvar.»
Ulikhet i immunforsvarets funksjon vil for eksempel påvirke betennelsessykdommer, hjerte- og karsykdommer, og demens, forklarer hun.
Spurkland er dessuten redd rapporten kan ha uventede begrensninger for enkelte forskere.
«Når man søker om midler til forskningsprosjekter via forskningsrådet, må man allerede nå gjøre rede for hvordan kjønnsperspektivet i forskningen blir ivaretatt», skriver hun, og peker også på forslaget om kjønnsperspektiv i medisinsk forskning:
«Mener de at bare forskning som har et kjønnsperspektiv skal kunne finansieres?»
En annen svakhet hun trekker fram, er forslaget om å øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom allmennmedisinske forskningsenheter, som ikke nødvendigvis vil sette kvinnen i fokus:
«Det kan være fornuftig, men det blir ikke automatisk kvinnehelserelevant bare fordi forskningen foregår i allmennpraksis».
75 konkrete tiltak sendes nå på høring, men ikke alle er optimistiske på rapportens vegne. Lege Kaveh Rashidi skrev i en kronikk i magasinet at han er redd for den politiske handlekraften uteblir.
«Tiltakene ekspertene har tro på har til sammen en prislapp på en milliard kroner. Til sammenligning har man foreløpig brukt 36 milliarder på Follobanen», skriver Rashidi og avslutter:
«Et godt eksempel på dårlige
prioriteringer og urettferdig politikk.»
